18. nov
BILGUTTA. Så hadde begge gutta på Råholtbråten øverst i Larsbakken i Kjerkevegen biler - noe ingen av forfedrene hadde hatt! Storebror Ernst vant sin Opel Kadett for fem kroner i lodd, i MA-lotteriet i 1965, her med sønnene Olav og Eirik. Jeg kjøpte min understells-mønjemalte Moskwitz i 1967! Og far Johan H. Granly fikk et «historisk» øyeblikk fanget gjennom kameralinsa ...
 
Alternative nyheter og gamle dagers agurker
INVITERT. John Granly om vridde fakta.

Publisert: 10.feb.2017 14:55
Oppdatert: 01.mar.2017 11:10

EUBs fremragende Invitert-side hver lørdag, er på mange måter alternative nyheter eller refleksjoner. Likevel er de langt fra i Trump-stil.

Samtidig må jeg innrømme noe som den problematiske Donald - ikke Duck, men Donald John (!) - neppe gjør: Noen ganger tok jeg feil!

13-14 år gammel fikk jeg de første skribleriene mine på trykk, hver gang var det like spennende og moro. Det er det fortsatt, 54 år seinere! Tro det eller ei. Min konklusjon er at jeg har vært heldig med jobben livet og EUB ga meg ...

AGURKNYTT

I hine hårde dage hadde Nitimen egne minutter for dagens «agurknytt» - og det hadde også en del aviser. Vi klippet i hverandres spalter, og faktisk var agurkene noen ganger både saftige og gode. Agurknytt ble oppfattet som sidefyll når det ellers var dårlig tilgang på nyheter. Den tida er forbi, takket være at så mye mer skjer i vår tid.

Spalter som «I vegkanten» var en slik agurksommerserie for å fylle sideflater, men faktum var jo at noen av de vi møtte nettopp ved sommervegene, ble hyggelige og fine saker å lese.

Alternative nyheter eller vridde fakta som Donald John nå gir oss, er noe helt annet. Det er mer eller mindre ren bløff - og passer seg dårlig i verdenspolitikken.

Da vil jeg heller bruke disse linjene til å fortelle litt mer om hvordan mitt yrkesliv startet. Det er kanskje en alternativ nyhet, men neppe agurknytt eller «fuskenyhet» (fake news). Min start i yrkeslivet var slett ikke typisk for norsk ungdom i 1960-åra.

PÅ KIRKEGÅRDEN

Råholt kirkegård har jeg alltid vært glad i, og hatt respekt for. Helt fra jeg var rundt 12 år, var jeg fortrolig med den nærmest legendariske kirketjener Arne Arnesen. Arnesen fikk ros av biskop Smemo for en usedvanlig velstelt kirkegård. Han hadde gartnerbakgrunn og var fra Solør, og kunne ikke si «y». Skulle han uttrykke at noe var ekkelt, sa han bare «Å, fi, så ufiselig!»

Etter hvert ble jeg assistentgraver med verdens mest spesielle spade Arnesen hadde slipt til og slitt til ... Den minnet om et hjerte opp ned ... Så ble jeg sommervikar, og med egen lønn på 400 kroner uka, kunne jeg kjøpe en 50-talls moped uten kickstarter av Eivind Fuglerud - for 125 kroner. Mopeden måtte sykles i gang, den hadde pedaler som en sykkel og kunne sykles med raske tråkk når den var bensintom. Året etter kjøpte jeg min første bil, en 50-talls russisk Moskwitz av småbruker Hans Opland på Svenskerud, senere kirketjener for øvrig - og da var senere kommunelege i Hurdal, Arne Asprusten, min privatsjåfør. Stas for tenåringer å disponere egen bil den gang. 550 kroner kostet den, men det var godt å ha «Belsen», datidas Eidsvoll Auto, ved Menighetshuset - og Dal Auto med Bjørn Kristoffersen på Råholtmoen. Øvre etasje i Dal Semenstøperi, var et biltravelt sted. Samtidig satset de på kranbiler og vegservice, i tillegg til Falken sykebil - så Inger og Bjørn var alltid beredt, og på jobb når det trengtes - døgnet rundt, året rundt.

LÆRTE OM LIVET

Det ble livslæring for livet for en tenåring som ble 20 - etter hvert. Da hadde guttungen vokst på mange erfaringer. Viktigst var det nok at den unge mannen hadde kommet nær livet - bokstavelig talt fra vugge til grav.

Først kunne han være hjelpemann på sykebilen, og folk døde jo den gang som nå. Dagen etter var han hjelpemann hos Fuglerud og var med på å gi vedkommende en verdig avskjed i pyntet kiste. Neste dag hadde han ansvaret på kirkegården sammen med kirkens verge og avklare gravsted med de pårørende - før begravelsen i slutten av uka. Dypgraving for å gi plass til to kister på sikt, dreide seg nok om seks hundre spadetak i Råholt-sanda. For det var slik vi gjorde det før minigraveren var konstruert.

Både den fysiske og psykiske formen ble god, og fire jobberoller med ett menneske på ei uke, ble en unik erfaring.

Kanskje er det ikke så rart at en ble som en ble?

Eller hva tror, du, kjære leser?

God helg - og godt liv for oss alle!

Flere Invitert av John Granly

Da dette bildet dukket opp, måtte det bli mer nostalgi

Barndommens mange sider

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no