19. sep
Det er uomstridt blant dem som har satt seg inn i dette, at uttak av torv innebærer betydelige utslipp av klimagassen CO2.
 
Anders Kollerud tar feil om Jødahlsmåsan
Kollerud uttaler seg om Jødahlsmåsan i EUB å nett 28.02. Mange av påstandene til Kollerud bør ikke stå uimotsagt, da de ikke er korrekte.

Publisert: 01.mar.2016 15:14
Oppdatert: 27.jan.2017 14:00

Jeg undres over en del av resonnementene til Anders Kollerud i EUB på nett 28.02.2016. Kollerud bruker som argument at han kjenner Jødahlsmåsan godt, bl.a. ved at han har arbeidet med torvuttak der. Jeg har for min del vært med min farfar da han, som den siste på Nord-Jæren, tok ut torv som brensel i Gimramyra i Sola kommune. Kolleruds og min kunnskap om henholdsvis Jødahlsmåsan eller Gimramyra eller torvmyrer generelt betyr ikke at vi kan overse fakta om konsekvenser ved uttak av torv eller dyrking av torvmyrer.
Det er uomstridt blant dem som har satt seg inn i dette, at uttak av torv innebærer betydelige utslipp av klimagassen CO2. Ved å ta ut torv i Jødahlsmåsan vil en frigjøre CO2 fra et naturlig CO2-deponi beregnet til nesten 300.000 tonn. En aktiv myr vil binde store mengder CO2 hvert år. Dette er noe alle med innsikt erkjenner i dag, og det blir derfor bl.a. av den grunn gitt tilskudd til restaurering av torvmyrer både i Norge og utlandet.
 Kollerud antyder at en kan dyrke opp Jødahlsmåsan. Da vil jeg minne om at dyrking på torvarealer innebærer at torven bli nedbrutt, og en regner med at det vil slippe ut ca. 1 tonn karbon pr. mål dyrket areal pr. år. Det er kjent at oppdyrking av myr bl.a. på mange øyer langs norskekysten har ført til nedbrytning av torvlaget og det er nå fint lite igjen av det opprinnelige torvlaget på mange av disse øyene.
 Jeg vet ikke om Kollerud mener at utslipp av klimagasser bør begrenses. I så fall bør han ta konsekvensene av at uttak av torv til brensel, strø, jordforbedring etc. eller dyrking på torvarealer er jevngodt med å brenne kull.
 Ellers er torvjord svært lite egnet som jordforbedringsmiddel eller dyrkingsjord. Jeg vil mye heller anbefale bruk av miljøvennlig kompostjord fra ØRAS og tilsvarende selskaper.
 En ting som jeg er forbauset over, er at Nes og Ullensaker kommuner ved å gi tillatelse til uttak av torv på Jødahlsmåsan ikke har fulgt plan- og bygningslovens §4-3 om samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse. Det heter der: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging." Så vidt meg bekjent er det ikke gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse av uttak av torv i Jødahlsmåsan.
Følg Eidsvoll Ullensaker Blad på Facebook

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no