22. sep
De tre predikantene. «Det tok itte lange stønna føre dom bynte å knakke på døørn rundtom.»
 
Tre generasjoner djevelutdrivere i Gullverket
SPYTTMYRSNYTT. Satan har støtt vøri en figur folk har visst å tjene penger på, skriver Stian Carstensen.

Publisert: 28.okt.2016 12:52
Oppdatert: 27.jan.2017 14:38

Fra paven i rom (det sikstinske kapell vart som kjent reist med midler fra avlatsbrev), tel norske predikanter den dag i dag. Gullverket har vel noe mindre ta det nå, men om vi reiser litt tebarsat i ti' var det et repektabelt yrke det å drive dæval ut tur kroppen på folk som itte visste bere.

I denna utgåva ta Spyttmyrsnytt skær vi høre om dei tre generasjona med eksorsister som herje rundt i skævva oppå der på midten ta 1800-talet.

Familieforretninger

en glovarm efta i juli 1855 kom dom tel bygda med treine' ifrå Krestiania. Halve bydga hadde møtt opp på stasjon for se på dom, det var itte ofte det kom slikt besøk tel Æisvåll. Tre støkker var det; bessfar, far og sønn. Alle med fine vester, svære kufferter fulle ta tortur-resskap, bibler og med kulrunde lysendes ævver.

Dom var i vår Herre's tjeneste, og skulle få bukt med hedenskap, drikkfeldighet og faanskap i Gullværke. Dom hadde pappir på at det var den norske kjærka som sendte dom for å bedre situasjon oppi her. Dom vart rodd over ælva, og innkvartert i ei løe ve´Iversbråtan. Familien som bodde der fra før vart kaste ut ta lensmann, og lokalbefolkningen i nærmeste krets måtte sørge for kost tel dei tre kara. Det sier seg sjøl at stemningen itte var på topp i Gullverket etter at ankomsten tel eksorsistæ var et faktum.

Det er en hake ved alle kors

Det tok itte lange stønna føre dom bynte å knakke på døørn rundtom.

Det fysste dom gjorde var å smelte om alle himbrentsapparata og laga krusifiks ta dom.

Dessa vart hengt opp langs alle stier i Gullverket med påskriften «Så de synes at sommeren er varm her nede paa jorden?»

I bynelsen vart det utført non voldsomme ritualer i ei smie nere ve ælva. Dom fekk dit folk dom trudde var besatt ta Satan. Det skulle vel egentlig itte mæire tell enn å være full i kjærketia. Dei «besatte» vart hengt oppner og hellt krutt ti hæsjen på og tvinge tel å svølje en fakkel. Strekkbenker, slegger, glødenes jern var i bruk fra morra tel kvells for å folk på bedre tanker. Det var sjølsagt mulig å betale seg ut ta et slikt opplegg au, og det var itte få som satte garn med buskap i pant tel trion. Folket ti Gullverket vart skrinne og mæir og mæir herje, og Guds utsendte fekk større lysendes ævver og la på seg kraftig. Folk tørde itte aant enn å gi dom mesteparten ta maten dom hadde når dom vart avlagt visitt.

Edruskapsnemd med nogo attåt

Det gikk spesielt hardt ut over gardsgutter som var litt enfoldige. Og om folk hadde litt sanktåveisdans og leamus vart dom baste' og bøttine på armer og bein og kaste uti nærmeste kulp for å se om dom flaut hell sakk. Mer skulle det itte tel.

Flaut dom var det bevis på at dom sto i ledtog med gamle-Erik, men sakk dom var dom uskyldige. Problemet var bare at om dom sakk, så drokne dom.

Da trekløveret hadde senke en hærttjau stykkjer i Kattrasshøle nea Utsjøn en syndass efta bynte folk å få nok, men ingen tørde gjøra no. «Brennevin er djevelens urin» skreik dei tre i kor, og helte ut det dom hadde fønni på innapålomma tel en kar ifrå Maurbråtan.

«Men faan, ingen skær få meg tel å tru at detta er mig» saa den fornærmede i harnisk, uten at det vart tatt hensyn tel. «Gullverket er Sodoma og Gomorras forværelse, og om I ikke omvender jer fluksens vil I for alltid bli pisket av Satan mens han urinerer i jeres sår» smalt det fra den eldste. Gamle kjærringer grein og reiv seg i håret mens dom ga dem hadde ta skillinger tel dei nyankomne tyrannæ ifrå Krestiania.

Sånn holdt dom på tel det vart mørkt, og i tussmørke fekk vel au dei to eldste med seg non lokale fruentimmer med seg bak no busker for å «frelse dom». Kort sagt bynte tålmodigheten tel gullverkinga å bli frynsete.

Motstand på Spyttmyra

En dag kom troika'n på besøk tel Spyttmyra, da dom hadde hørt at det var det mest umoralske stellet i hele Gullverket. Spyttmyrskara var kanskje itte støtt på den rektie sia ta loven, men dom var rettferdige ovafor folk og stol aldri frå fattige. På Spyttmyra gikk livet sin gang med enkelt gardsbruk, tjuvjakt, og fiske, det hang non harar tel mørning på skjulveggen, og himbrentsappratet hompe og putre inni skåårn.

«Hva er dette for umoral» utbraut den yngste ta besøket. «Hjemmebrent og tjuvjakt, og ingen salmebok ?». Dei to eldste bynte å pakke ut svære vesker fulle ta fæl resskap for å omvende Spyttmyrskara. «Er de klar over at hadde det ikke vært for Guds ord, hadde det ikke eksistert moral her i verden» sa den eldste tel bessfar som satt i en gyngestol inne i stua. Han bessfar hadde lest bibal dan vart konfermerd han, og hadde gjort opp si ega mening. «je skær si deg en ting je, om moralen itte hadde eksistert føre han elendige turfører'n Moses fekk bruksanvisninger på to steinblokker etter 40 år i ørkenen, så hadde dom vel hatt ihæl inan lenge føre dom kom fram tel Sinai». « Folk skjønner da vel at dom itte skær drepa å stæla uten at di kara skær herje med dom og fylle hue dommes med røverhistorier som vart skrivi ner ta overtruiske geitebønder neri Levanten i bronsealdern!»

«Se å ha døkk ta garn sa gammern», mens'n fyrde ta non haggeladninger i retning kirkens menn.

Forkjempera for høg moral holdt et relativt høgt tempo nerover lia.

Konspirering med øvrigheta

Det bar rett ner tel lensmann for å høre om itte han kunne hjølpe tel med å få Spyttmyrskara på bere tanker, «får de lensmann buret disse galningene inne, skal vi drive djevelen ut av dem!» Lensmann hadde prøvd å få dømt villgullverkinga for tjuvjakt i mange år og var itte vonn å be.

Dagen etter drog lensmann opp tel Spyttmyra for å lure med dei fastboende.

«Goddagen kaar, det har seg slik at je skær ha en fest på lørdan, og lurde på om di kan skaffe meg no vilt, gjør di det skær di få godt betart!» Kara tok lensmann i hånda, og lovte å levere varene på døra hass på lørdass morran.

Oppgjørets time

Tidlig lørdassmorran sto lensmann opp for å væra klar for å ta imot Spyttmyrskara og arrestere dom med vilt som var skøti utafor jaktsesong, men da'n åpne døra sto det bare ei kørj på trappa med en lapp på « detta var det villeste vi fant hilsen Spyttmyrskara.» Han åpnet lokket, og fekk se at kørja var full ta høggorm.

I løa på Iversbråtan låg ennå dei tre plageånda fra Krestiania og snorke og sov i vømmølskleer.

Spyttmyrskara sneik seg innpå dom og batt dom fast på ei kjerre i bare underklea. Der vart dom tukte tel å eta så mye kork dom var kar om. Spyttmyrskara hadde en plan.

Så vart dom frakte ner tel Vormas bredd. Gullverkinga var samle der for å

se om dei tre flaut eller sakk. Dom hadde fått nok. Bessfar, far og sønn vart kaste på og flaut som dupper.

«Det var det je visste», det er Satan som har sendt dom tel Gullverke» sa ei gammal kjærring i det dei tre plaskende sjarlataner glei nerover strømmen og vart borte.

MER SPYTTMYRSNYTT

Om Wergeland, ælje­bikkjer & fleinsopp

«Skøttet var beregne på nissen det»

Tjuvhogst i almenninga

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no