19. sep
 
– Det skal være litt vilt og frodig
Det begynte med et flatt tak og et heisrom for 25 år siden. I dag bor Kjell og Christian i en urban oase med 200 planter og utsikt over hovedstaden.

Publisert: 14.aug.2018 17:00
Oppdatert: 14.aug.2018 17:25

– Da jeg så ut av den lille døra fra heishuset og fikk øye på det flate taket på 250 kvadratmeter, tenkte jeg: «Her skal det bli som å tråkke inn i en salat!», forteller Kjell Johansson (69).

Det ser ut til at målet er nådd. Overalt på terrassen står det planter, den ene mer eksotisk enn den andre. Og det er grønt, selv etter en rekordtørr sommer.

Det er nesten 25 år siden Kjell og Christian kjøpte hele industribygningen, sammen med Kjells bror og svigerinne, på Rodeløkka i Oslo. Etter 21 år med hage i Stavanger og et par år uten både hage og balkong på St. Hanshaugen i Oslo, ville kunstner og planteentusiast Kjell ha en leilighet med havutsikt og hage midt i hovedstaden.

– Det var jo egentlig en fleip, sier Kjell og ler.

Terrassen hans er derimot beviset på at fleipen faktisk var realiserbar. For noen år siden hadde terrassen utsikt mot Bunnefjorden, en utsikt som i dag er skjult av alle de høye, moderne byggene som har poppet opp her og der. Men hage har han. Og et tidligere heisrom som i dag fungerer som «overlevelsesrom» for plantene om vinteren. Her regulerer Kjell lampene slik at plantene får tilstrekkelig med lys i mørketiden.

Øyplantene

Går du rundt på hageterrassen, vil du forstå hvorfor Kjell kaller den en mangfoldshage. I det ene hjørnet står Bergeniaen, en typisk norsk hageplante som kommer med sine rosa blomster tidlig om våren. I det andre hjørnet står et appelsintre, dog uten frukter foreløpig. I midten står det man skulle trodd var et oliventre, men som egentlig er en viltvoksende tindved. Dette er et tre du kan se på øyene i Oslofjorden.

«Øyene» er et viktig stikkordet for plantene hos Kjell og Christian. Da de anla hagen, fikk de hjelp av to kompiser. Mens den ene tegnet hagen, tipset den andre om hvilke planter som fungerer på et slikt sted.

– Han sa at vi måtte dra ut på øyene og se hva som trivdes der. Plantene som hadde det fint der, ville nemlig trives hos oss også. På øyene er det mye sol, masse vind og kalde vintre. Akkurat som hos oss, forteller Kjell.

Til andre som ønsker å anlegge en lignende hage, anbefaler Kjell følgende: Kjøp planter med navn som inneholder Canada, Sibir eller Grønland. Selv har han en Grønlandspil som tåler all slags vær, inkludert kalde vintre.

Nyttehagen

På den andre siden av hagen, bak en 25 år gammel sibirkornell-hekk, finner du nytteområdet. Her er årets trollpoteter snart klare for å bli tatt opp, hvilket betyr at den årlige festen med sild og potet er rett rundt hjørnet. I plantekassen ved siden av står det en squashplante som allerede har bidratt med tre store squash.

– For meg var squash en kjedelig grønnsak inntil jeg fant ut at man kan raspe den og legge den i salt før man skviser ut så mye vann som mulig. Deretter blander man dette med parmesan, smør, egg og hvitløk, før det stekes i ovnen. Det smaker kjempegodt!

Det er vanligvis Christian som lager mest mat av hagens grøde. Av nypene fra den svartelistede rynkerosen har han laget nypekompott, og stikkelsbærene har blitt til deilig pai.

«Overlevelsesrom»

Selv om Kjell liker å bruke tid i hagen og framstår som litt av en plantekjenner, er det noen navn han ikke kommer på. Da er det greit å ha Christian, som er Kjells personlige flora. Det er også Christian som er gjødselmester, selv om Kjell har lært mye og kan forklare.

– Vi bruker hønsegjødsel, blåkorn og kompost. Vi tilsetter også kalk til jorda. Måten vi gjødsler på, skal gjøre det grønt. Samtidig er det viktig ikke å gjødsle for mye, da det kan bli for mye grønt og for lite blomster, forteller Kjell.

Planteutvalget i hagen er nøye gjennomtenkt. De har planter som blomstrer tidlig, og planter som viser seg fra sin beste side på sensommeren. Selv om Kjell og Christian er over gjennomsnittet hageinteresserte, har også de gjort noen feil. Før overlevelsesrommet var på plass, var det flere planter som strøk med. Det er også en del som har visnet, på grunn av for lite eller for mye sol. Det blir derfor en del flytting av planter og potter.

Og det er ikke få potter å se på hageterrassen på Rodeløkka. For noen år siden telte Kjell 200. Samme dag kom det fire nye planter til hagen.

– Da bestemte jeg at skulle vi ha en ny plante, måtte en annen ut.

Mye jobb

Ønsker du en hageterrasse tilsvarende Kjell og Christians, må du regne med en del jobb. Arbeidet starter allerede i mars. Da er det blant annet tid for å klippe ned pelargoniene, som er Kjells favoritter. En stuss vil gi plantene en ny vår den dagen de settes ut igjen. Deretter er det tid for vedlikehold gjennom sommeren, før plantene igjen skal klippes ned og settes inn før vinteren.

For ikke å slite seg helt ut har hageentusiastene gjort noen grep: Da de anla hage på taket, kvittet de seg med kolonihagen som de hadde fra før. To hager ble litt for mye av det gode. De har også etablert et vanningssystem som de bruker hele tiden. Da slipper Kjell å bruke en time på å vanne hver dag, og de kan dra på ferie uten å bekymre seg for plantene.

Kjell og Christian steller godt med plantene. Samtidig duller de ikke så mye at hagen er helt striglet. Stykket med eng er for eksempel ikke klippet med neglesaks, og rette kanter eksisterer ikke.

– Det skal være litt vilt og frodig, sier Kjell.

Hage uten bakkekontakt

– Jevnt over liker de fleste planter seg best ute i jord i hagen, men det er mange planter som fint klarer seg i potter også, forteller Jorunn Amdal, journalist i Norsk Hagetidend, hagemagasinet som utgis av Det norske hageselskap.

Har du ikke tilgang på en hage på bakkeplan, kan du skape din egen lille hage på balkongen eller terrassen. Da er det viktig å huske på at plantene som vokser i potter og kar, har begrenset tilgang på jord som de kan hente vann og næring fra.

– Derfor er det viktig å velge så store potter som mulig, slik at de ikke må vannes så ofte. Pottene må også ha hull i bunnen slik at overskuddsvann kan renne ut. Ingen planter liker å stå med «føttene i vann». Det kan føre til at røttene råtner og planten dør, opplyser Amdal.

Hvor store planter du kan ha, kommer rett og slett an på hvor store potter og kar du har.

– Har du en stor og dyp kasse med mye jord, og bor i et nokså mildt området av landet, kan du ha små epletrær og lignende på balkongen. Dette krever imidlertid at du steller dem godt, sier Amdal.

Det er også fullt mulig å dyrke tomater, chili, poteter, urter, gulrot, sukkererter og mange andre spiselige ting i potter og kar på balkongen. Det er med andre ord ingenting i veien for å bli balkongbonde i byen – eller på landet!

Planter på balkongen

Pelargonia og sommerblomstene flittiglise og petunia egner seg godt i potter på balkongen, da de ikke tåler særlig mye regn. De liker seg best når de får stå under tak.Ampler med hengeplanter er også fine på balkongen, da du får se dem nedenfra. Fuksia er et godt eksempel på en slik plante.

Har du en balkong som vender mot nord og derfor har lite sol, bør du velge planter som ikke krever for mye lys. Mange bladliljer, som heter Hosta på latin, er kjempefine i potter og blir best om de ikke står i solsteika. Hosta finnes i mange størrelser og grønnfarger, og klarer seg ofte ute i potte om vinteren.

Ellers er det mange inneplanter som liker å komme ut på balkongen på sommerferie. Men husk at de må tas inn igjen før frosten kommer.

 
FRODIG: Det bugner av trær, busker, nytteplanter og blomster på Kjell og Christians takterrasse. ?Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
ENG: Christian vil egentlig anlegge plen på terassen. Kjell synes det er nok med den avlange enga. ?Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no