16. nov
 
– Ved å ta naturen med inn kan du dempe de negative effektene av at vi oppholder oss for mye innendørs
– Vi er skapt for å være ute i naturen, men tilbringer mesteparten av dagen inne. Det gjør noe med oss, mener Jørn Viumdal.

Publisert: 01.jul.2018 12:00
Oppdatert: 29.jun.2018 14:26

Han har jobbet med å levere planteinstallasjoner til kontorer og privatpersoner i over tretti år. Nå er han aktuell med boka «Skoglufteffekten», som tar for seg hvordan du ved hjelp av riktig lys og riktige planter i hjemmet kan forebygge vanlige plager som trøtthet, hodepine og stress.

– Ved å ta naturen med inn kan du dempe de negative effektene av at vi oppholder oss for mye innendørs, mener han. Og budskapet har slått an, boka skal oversettes til over 25 språk og vil bli tilgjengelig for salg i over hundre land.

– Dette har blitt møtt med stor interesse blant annet hos den urbane middelklassen i Kina, som lever fjernere fra naturen enn vi gjør her i Norge, sier han.

Planteforskning

I boka skriver Viumdal blant annet om romforskningsinstituttet NASAs «Clean Air Study» fra 1980-tallet, som viste at planter kan ta opp giftstoffer fra lufta. Han lener seg også tungt på flere forskningsprosjekter utført ved Landbrukshøgskolen på Ås på 1990-tallet. Blant annet ble det gjennomført en undersøkelse i Statoils kontorlokaler der noen av de ansatte fikk planter på sitt kontor, og andre ikke. De ansatte som hadde fått planter på kontoret, rapporterte om betydelig lavere nivåer av plager som hodepine, dårlig konsentrasjon, trøtthet og tørr hud.

Forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Grete Patil, mener man likevel ikke entydig kan slå fast at planter er bra for helsa.

– Det man kan si med sikkerhet, er at et flertall, når de blir spurt, foretrekker et innendørsmiljø med grønne planter framfor et uten. Flere studier tyder også på at vi trives bedre med planter rundt oss, forteller hun.

Når det kommer til hvorvidt planter gir færre helseplager, er forskningen mer usikker.

– Vi har gjort undersøkelser som viser en positiv sammenheng mellom planter og sykefravær. Men hvorfor er sykefraværet lavere? Er det på grunn av plantene, eller fordi man opplever at arbeidsgiver vektlegger et godt arbeidsmiljø? Hvordan og hvorfor planter påvirker helsa, er et komplekst spørsmål som det er vanskelig å forske på, sier hun.

Bedre luftkvalitet?

Det finnes flere undersøkelser som viser at planter kan fungere som et biofilter som fjerner forurensning fra lufta. Det er likevel usikkert om dette har noen praktisk betydning.

– Det må store mengder planter til for at de skal ha noen innvirkning på luftkvaliteten, sier Patil.

At enkelte undersøkelser viser at planter reduserer luftveisrelaterte plager, kan derfor ha flere årsaker enn at luftkvaliteten er blitt bedre.

– Vi assosierer planter med liv og helse, og det kan gjøre at vi også føler oss friskere, sier hun.

Mye tyder i hvert fall på at vi ønsker å ha elementer av natur rundt oss.

– En norsk studie viste at de som ikke har vindu på kontoret, kompenserer med å ha flere potteplanter og bilder av planter. Man kan forklare dette med at vi har et biologisk behov for å ha natur rundt oss. Men man kan også forklare det kulturelt: Vi er vant til at man skal ha noe grønt å se på. Å omgi seg med tropiske potteplanter er i hvert fall kulturelt, disse plantene vokser jo ikke i norsk natur, sier Patil.

Grønt konsept

Vil du bringe naturen inn i hjemmet, har Viumdal utviklet et eget konsept som skal være så enkelt at alle kan gjennomføre det.

– Jeg er utdannet maskiningeniør, ikke gartner, og har derfor gått teknisk til verks for å finne den optimale måten å bringe naturen inn i hjemmet på. Samtidig har jeg lært mye om planter og effekt på mennesker gjennom de tredve årene jeg har jobbet med dette, forteller han. Det første han måtte gjøre, var å finne den perfekte innendørsplanten: En plante som krevde lite stell, men som likevel vokste fort. Viumdal mener nemlig at det først og fremst er planter i vekst som påvirker oss positivt. Valget falt derfor på gullranke.

– I naturen vokser gullranke i undervegetasjonen i regnskogen. Så fort den får litt lys på seg, vokser den raskt, forteller han. Pottene med gullranker plasserer han i en plantevegg bestående av et stativ med skrå plantekasser i tre rader.

– På den måten får du plass til hele 20 planter på under én kvadratmeter, sier han, og legger til at det ikke er noe i veien for å plassere plantene i for eksempel vinduskarmen i stedet.

Lite stell

Veggen av gullranker trenger kun vann og stell hver tredje uke.

– Hver tredje uke gir jeg 1,6 liter vann per rad, dette har jeg nøye regnet ut. I tillegg er det viktig å knipe av blader, det gir planten motstand og stimulerer veksten, sier han.

Bladknipingen har dessuten en tilleggseffekt som Viumdal mener er viktig, nemlig at du rent fysisk er i kontakt med planten. Viumdal er også opptatt av riktig belysning.

– Det optimale er hvitt lys direkte mot plantene, slik at lyset reflekteres fra plantene til deg. Det er slik lyset reflekteres ute i naturen, sier han.

For at en plantevegg innendørs skal vokse optimalt, må du ha ekstra belysning i form av spotter rettet mot plantene. Selv om han misjonerer for å hente plantene inn, er Viumdal ærlig på at konseptet hans ikke slår naturen selv.

– Det beste er å komme seg ut. Effekten av en plantevegg kan ikke sammenlignes med å gå en tur i skogen. Men siden vi tilbringer 90 prosent av tiden vår innendørs, hjelper det litt.

Biofilisk design

Biofilisk design er et begrep som har vært i vinden de siste årene. Biofili betyr kjærligheten til naturen, og ideen bak biofilisk design er at vi har et biologisk behov for å være i kontakt med natur. For at mennesket skal kunne trives i moderne, urbane miljøer, bør man derfor tilføre naturelementer i form av naturmaterialer, naturlig lys, planter og utsikt mot grøntarealer. Store selskaper som Google og Amazon er blant dem som har satset på å gjøre sine kontormiljøer grønnere.

Kilde: Earthtalk.org/bio- philic-design-architecture

NASAs ti på topp

Romfartsinstituttet NASA gjennomførte på 1980-tallet en studie av hvorvidt planter kan rense lufta for giftige stoffer. De undersøkte en rekke vanlige stueplanter og laget en liste over hvilke stoffer de tok opp, og i hvor store mengder. Disse ti kom best ut:

1. Ladypalme

2. Arekapalme

3. Gummiplante

4. Bambuspalme

5. Dvergdaddelpalme

6. Dracena

7. Eføy

8. Ficus

9. Fredslilje

10. Sverdbregne

Kilde: Opplysningskontoret for blomster og planter

Noen kjøreregler for grønne planter

Grønne planter kommer i alle variasjoner: Fra planter med skjøre og tynne blader til grove trær med bark og tykke blader. Dermed er det også variasjon i hvordan grønne planter skal stelles, men her er noen tommelfingerregler:

Små potter med lite jord tørker fortere enn store potter med mye jord. Velg derfor gjerne planter med litt størrelse på potten, eller plant om i større potter.

Sarte blader krever ofte jevn fuktighet, mens tykke, fuktfylte blader lagrer vann og er mer sensitive for overvanning – disse tåler å tørke ut mellom hver vanning.

Mørkegrønne blader tåler ofte dårlige lysforhold bedre enn hvitspettete sorter, som kan kreve mer lys.

Gjødsel er mat for plantene, og de fleste kan få litt vanlig flytende plantenæring med vanningsvannet. Om vinteren når det er lite lys og lite vekst, trenger de bare litt, men mer når det nærmer seg sommeren med mer lys og vekst.

Mange grønne planter kan med fordel få en sommerferie utendørs, men unngå full sol, særlig i begynnelsen av uteperioden.

Kilde: Opplysningskontoret for blomster og planter

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no