16. nov
PAUSE. Noen av de 75 ungdommene som var med på utgravingen i 1939-40 tar en pause i arbeidet. Foto: Privat
 
Arkeologer fant over 3000 år gamle beinrester i Raknehaugen
JESSHEIM. Eksperter har datert beinrester fra Raknehaugen til å være eldre enn 3000 år gammelt.

Publisert: 13.sep.2016 14:38
Oppdatert: 27.jan.2017 14:32

Torsdag kommer boken om Raknehaugen ut. Der kommer det fram at undersøkelser av beinmaterialet fra et menneske stammer fra 1200 år før Kristus. Funnet er svært overraskende i det arkeologiske miljøet.

- I forbindelse med boka ville Akershus fylkeskommune prøve å få ut mer informasjon. Beinrestene ble sendt til Universitetet i Bergen for tekniske analyser. De viser seg å være fra eldre bronsealder, altså 1700 år eldre enn tømmeret i haugen, sier arkeolog Bjarne Gaut i Akershus fylkeskommune.

Han har selv vært med å grave ut ting fra vikingetiden rundt gravhaugen på Hovin.

Det var arkeolog Sigurd Grieg som gravde i Raknehaugen i 1939/40. På bunnen der fant han rester etter det som har vist seg å være et eldgammelt menneskekranium.

UT AV DET BLÅ

Dateringen kom svært overraskende på ekspertene.

- Vi regnet med en 500-tallsgrav, men slik var det altså ikke. Dette kommer helt ut av det blå, og gir en fullstendig ny vinkling på Raknehaugen. Nå vil vi gå inn i Griegs originaldokumentasjon for å bedre skjønne hva han fant, sier han.

- Kan det ha blitt gjort en feil i dateringsarbeidet?

- Vi har vanskeligheter med å tolke dette funnet, og nøler litt. Umiddelbart kan vi tenke tre muligheter der den første er feildatering. Det kan forekomme, men ingenting fra laboratoriet tilsier det. Vi avskriver ikke feil, men har liten tro på det, påpeker Gaut. Neste teori er at beinrestene stammer fra en branngrav 12-1300 år før Kristus.

- Tradisjonelt er dette sett på som tidlig for kremering i Norge, men funnet stemmer godt overens med de eldste kremasjonsgravene i bronsealderen. Til slutt kan dette være avfallsmateriale fra en boplass. Vi vet det har bodd folk ved Ljøgottjern i minst 4000 år, så materialet kan stamme fra en slik kontekst, sier han.

- Blir historien omskrevet?

- Jeg vil ikke bruke det uttrykket, men noen nye forsøk på kontekstualisering må vi nok gjøre, sier han.

STADIG OVERRASKELSER

Bjarne Gaut synes Raknehaugen er et spennende historisk monument.

- At det stadig kommer nye overraskelser fra haugen er kjempespennende. Vi ble litt perplekse over denne dateringen i starten. Raknehaugen er så viktig at vi må være forsiktig å slå opp sensasjoner uten å underbygge det ordentlig.

- Kan det bli nye undersøkelser om noen år når teknologien er bedre enn i dag?

- Det er ikke umulig, for eksempel hvis kulturhistorisk museum vil be om en ny datering for å utelukke eventuelle feil. Men det er så lite beinmateriale igjen at vi må være forsiktig så det ikke ødelegges for framtiden, understreker han.

POSITIVT

- Hva synes du om arbeidet til historieinteresserte amatører i lokalmiljøet?

- Hovedmålet med boken er å samle lokal historie. Det er veldig positivt. Arkeologien har plass til mange vinklinger, inkludert de lokale, sier han.

Den første utgravningen foretok amatørarkeolog Anders Lorange i 1869/70. Han fant tømmerlageret som haugen er bygd av. I 1939 gravde arkeologen Sigurd Grieg fire sjakter inn i haugen. Han fant heller ingen grav, men avdekket viktige trekk ved konstruksjonen, blant annet tre tømmerlag i kjegleform med tykke lag av leire, sand og jord mellom. 75.000 tømmerstokker utgjør haugen. Griegs teori var at den er en minnehaug over en død stormann.

Sommeren 1993 gransket arkeolog Dagfinn Skre materialet fra Griegs arbeid, og åpnet samtidig et mindre felt. Han fikk gjenåpnet en av Griegs mindre sjakter, og påpeker at haugen har rommet en branngrav uten gravgaver, og at den dermed må anses som en gravhaug.

Raknehaugen mellom to permer

Raknehaugen - myter og fakta, er tittelen på boken som slippes torsdag, etter to år og 1000 dugnadstimer.

- Hvorfor denne boken, redaktør Bjørn Erik Nyberg?

- Vi i Raknehaugens venner skal formidle kunnskap til allmennheten, men i praksis blir det bare til dem som kommer hit. Dessuten er det samlet svært lite materiale om haugen mellom to permer. Derfor tok jeg initiativet til en bok. Daværende kultursjef Marit Lødemel i Ullensaker kommune syntes ideen var god, og da satte vi i gang, forteller han.

Det første folkemøtet om boken var i januar 2015, da komiteen inviterte folk til å komme med innspill, tips og informasjon.

- Dette resulterte i at vi fikk bilder som aldri er vist før, fra private fotoalbum som er gått i arv fra personer som var med på utgravingene i 1939/40. Resten av stoffet er kom gjennom tålmodig innsamlingsarbeid, blant annet i Riksarkivet, påpeker Nyberg.

Han understreker at boken ikke er en endelig fasit om Raknehaugen. - Når boken er ute får vi sikkert tips fra folk som vet enda mer enn oss, og det er vi selvsagt veldig interessert i, sier han.

INTERNASJONALT

Boken er delt inn i kapitler i kronologisk rekkefølge. Utgravingene i 1869-70, 1939-40 og 1993 får naturlig nok stor plass.

- Hva overrasker deg mest med Raknehaugen?

- Helt klart det internasjonale aspektet. Mange spor fører til fremmede land. Det har vært folk her i flere tusen år, og mange av dem kom langveis fra. Det ser vi ikke minst på byggeteknikken, den stammer fra Svartehavet. Ingen i Nord-Europa bygde haugene slik som dette, sier han.

- Hvem var disse folkene?

- Det vet vi ikke, men det er slikt jeg er opptatt av. Hvem var den kunnskapsrike byggherren, hvordan var livet her da haugen ble bygd i 552, var det slaver som bygde den, eller kanskje krigsfanger. Spørsmålene er mange, for ingen tar en slik byggeteknikk og bestemmelse ut av løse luften, påpeker Nyberg.

- Vet dere mer om Kong Rakne?

- Han er nok bare et sagn og en folkelig omskrivning av historien. Men navnet kan komme etter en kong Ragnar. Ragn betyr dessuten heder, så det kan være at haugen er bygd for å vise noen heder og ære. Her er mange teorier og få svar. Vi er ikke fagfolk, men en gruppe mennesker som er over gjennomsnittlig interessert i emnet. Selvsagt ønsker vi innspill fra fagmiljøer, sier han.

- Kommer det et bind til?

- Neppe, men jeg sysler med ideen om å skrive et teaterstykke om samtiden.

- Hvordan kan Raknehaugen bli best mulig promotert?

- Jeg bør kanskje ikke si det høyt, men min drøm er en glasstunnel gjennom haugen så folk kan se den innenfra. Som i akvariet i Bergen, slutter han.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no