25. sep
 
Et unikt hjørne av Nannestad
Gården Sø-Kringler består av mer enn 20 forskjellige bygninger. Alle er slik de var da de ble bygd. Kringler-grenda, fra Kringler skole i sør til hovedgården Sø-Kringler i nord, står nesten urørt.

Publisert: 26.nov.2017 06:00
Oppdatert: 24.nov.2017 13:29

Det er ikke foretatt noen inngrep som har forringet den historiske verdien av stedet eller bygningsmassen i særlig grad. Historien er godt bevart.

– Det er ikke mange slike steder igjen, om noen. Dette er helt spesielt og unikt, sier Ola Bråthen, som er litt mer enn middels historieinteressert, og som har engasjert seg i arbeidet med å ta vare på Sø-Kringler.

HUSMANNSPLASSER

Det var fem husmannsplasser til Sø-Kringler: Stuelykkja (eldst), Nordstua, Midten (Kringlerstua), Søstua og Sarp, alle med om lag ti mål jord, bortsett fra Sarp, som var bare det halve. I Søstua, som ble brukt som sveiserbolig, er husa blitt restaurert. På Sarp, som ligger på motsatt side av der Åsvegen går i dag, er husa borte. Bare rester av grunnmurer står igjen.

Midten er man i gang med å restaurere nå. Blant annet er taket under utbedring, og samtlige vinduer er restaurert og skal settes tilbake.

Nordstua ble lagt ned som husmannsplass på begynnelsen av 1870-tallet, og der er bygningene borte. Det samme er Stuelykkja, som lå sør på gården.

GRAVHAUGER

Gården ble ryddet i eldre jernalder og det er en rekke gravhauger og ei gravrøys på eiendommen. To av gravhaugene på jordet mot nord, Øgar’n, er gravd ut, og der fant man blant annet både sverd, pilspisser, skjoldbue og øks.

– Blant gravhaugene er det én som har en spesiell fasong, på fagspråket kalt langhaug, som ofte inneholder kvinnegraver, sier Kåre Homble, som eier Sø-Kringler i dag.

HULEBOERE?

I lia ovenfor gården er det funnet ei hule i en fjellknaus.

– Denne vet vi ikke alderen på, og heller ikke hva den er brukt til. Det går kanskje an å finne ut hvis man graver utenfor hula og finner for eksempel kull. Like ovenfor hula ligger det også ei gravrøys, og i området opp til Lyholen er det funnet 13 gravrøyser fra bronsealderen, sier Homble.

TO GÅRDER

De eldste bygningene på tunet ble bygget i 1736. Hovedbygningen på den søndre gården ble bygd på 1820-tallet. I 1846 ble Sø-Kringler delt i Søgarn og Nordgarn, men allerede i 1885 ble gården samlet igjen.

– Men det var bosetning her lenge før 1736. Det er funnet rester etter bygninger litt sør for det nåværende tunet. Imidlertid brant alle husa ned, trolig etter et lynnedslag. Vi har funnet brente steiner under pløying, sier Homble.

Blant de ti husa som står på tunet i dag er to struss, hvor av det ene ble brukt til skole på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Til gårdssaga, som ble bygget i 1936 i bruk til 1963, ble det investert i elektrisk motor til å dra saga.

– Den viste seg imidlertid for svak, og det ble kjøpt inn en traktor, en Deering 1020, til formålet, forteller Homble.

I den eldste låven er en over 150 år gammel hestevandring bevart. Treskeverket inne på låven er fra 1854. Det står også et mer «moderne» treskeverk her. Dette er fra ca. 1910. Grisehuset ble bygd av tømmer fra fjøset, som ble revet i 1900.

VIKTIG Å TA VARE PÅ

Ola Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen, mener Sø-Kringler er et viktig tun å ta vare på.

Fjeldheim forteller at han ikke kjenner Sø-Kringler veldig godt.

– Men jeg har kjørt forbi gården for å se. Sø-Kringler er et fint tun. Dette er et viktig miljø, som det er svært viktig å ta vare på videre, og at det er aktivitet der. Dette er trolig interessant blant annet for Fortidsminneforeningen på Romerike, sier Fjeldheim.

Han opplyser at det er flere muligheter til å søke midler til restaurering av slike bygninger.

– Det er mange forskjellige tilskuddsordninger, hvor Kulturminnefondet er det største, sier Fjeldheim.

LES OGSÅ: Flyttet til småbruk som hadde stått ubebodd i 50 år

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
SØGARN: Hovedhuset på den søndre gården ble bygget på 1820-tallet. Yttergangen er nylig satt i stand slik den var opprinnelig.
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no