24. sep
 
Klokkeklovnene: Det er øyeblikket og etterklangen som teller
Klovnens oppgave er, om arenaen er i sagmuggen eller på et eldresenter, å få sitt publikum til å leve i nuet. Men de kan også skape en etterklang i folk som sitter igjen lenge etter at de har forlatt arenaen.

Publisert: 12.nov.2017 19:00
Oppdatert: 12.nov.2017 18:14

– Når jeg setter på meg den røde nesa, skjer det noe. Den har så stor effekt, både på meg og publikum, sier Melanie Dahl. Sammen med kollega Marianne Junger er de klokkeklovnene på Pålsejordet.

Sykehusklovner er et kjent fenomen. De opptrer som regel på barneavdelingene. Klokkeklovnene, derimot, har sitt publikum i den andre enden av skalaen – hos dem som er rammet av demens.

LES OGSÅ: Klar for klovnene

SANG OG MIMIKK

– Demens rammer korttidshukommelsen. Selv om våre beboere ikke husker at klovene har vært her, så sitter den gode opplevelsen i kroppen etter at de har gått, sier aktivitør Anniken Brandt.

Pålsejordet er Eidsvoll kommunes bosenter for mennesker med demens. Det har tre avdelinger med åtte beboere på hver. Tre ganger har de hatt besøk av klovner mot demens.

– Du har flere ganger observert klovnenes samspill med beboerne. Hva har du sett?

– Med sin positive væremåte, ser jeg at de oppnår kontakt. De er proffe og bruker rommet på en god måte. Klovnene improviserer, tar kontakt på beboernes premisser og får i stand en dialog som ellers aldri ville ha oppstått. De er proffe og respektfulle. Ved bruk av sang og mimikk kan få i stand en dialog med mennesker som ikke lenger snakker. Det hele skjer i akkurat der og da – i øyeblikket, forteller aktivitøren.

KONTAKT PÅ ENGELSK

Latteren sto ikke akkurat i taket da klovnene kom inn i kjøkkenet i den grønne avdelingen. Skepsisen hos beboerne sto skrevet i ansiktene rundt bordet. Der satt også Eidsvolls ordfører, John-Erik Vika, som invitert gjest.

Klovene været situasjonen og tok seg forsiktig inn i rommet – dog ikke uten fakter og mimikk. Sakte nærmet de seg sitt publikum, som åpnet seg mer og mer. De tok i bruk mange metoder for å oppnå kontakt og gikk ikke av vegen for å bruke engelsk. Da «løsnet» det hos en beboer som ikke lenger snakker. Hånd i hånd skapte hun og klovnen et magisk øyeblikk med blikkontakt, sang og berøring.

DEN VIKTIGE, RØDE NESA

– Jeg føler meg friere, og tar med meg kunnskapen av nesa inn i mitt vanlige liv. Den har ført til at jeg har blitt en mer åpen person, forteller Melanie Dahl, som var én av klovnene..

Både hun og klovnekollega Marianne er utdannede skuespillere.

– Hvorfor har du valgt å jobbe som klokkeklovn?

– Jeg har et godt forhold til min bestemor. Det er en av grunnene. Jeg har vokst opp med henne, og de eldre i slekta står meg veldig nær. Så fikk jeg høre om disse klovnene, og da bestemte jeg meg, forteller Melanie.

Det er per i dag 15 klokkeklovner, og ti nye er under utdanning.

– Klokkeklovner mot demens har hele Norge som arena. Når vi oppnår kontakt, kan mye skje. Latteren kommer fram, de eldre åpner seg mer, pusten går lettere og vi har kommunikasjon og samspill. Vi bruker beboernes nøkkelord inn i dialogen, forteller klokkeklovn Melaine.

Ordfører Vika, som selv er amatørskuespiller, er imponert over hva klokkeklovnene oppnår.

– Slik improvisasjon er ikke enkelt. Men klovene klarer det med glans. Jeg er imponert over hva de gjør, sier han.

Klokkeklovnene på Pålsejordet er en gave fra de to Lions-klubbene i Eidsvoll, noe ordføreren er takknemlig over.

Les kommentaren «Klovner og kultur på blå resept» på neste side.

SE VIDEO: Lever for de små øyeblikkene med kontakt

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
KONTAKT: Beboer Egil Grindvoll fikk god kontakt med klovnen Marianne Junger.
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no