16. nov
 
Slik får du blomsterbed uten brunsnegl: – Et stort problem
De heter egentlig brunskogsnegler, Arion vulgaris på latin, men vi kaller dem brunsnegler for enkelhets skyld.

Publisert: 06.mai.2018 19:00
Oppdatert: 06.mai.2018 19:02

– Jeg har en hage der jeg planter det jeg vil. Det betyr at det er mye her som kommer til å bli fristende mat for brunsneglene. Dessverre, for jeg bruker mye tid på å holde dem borte, forteller hageelskeren Espen Skarphagen.

Fra vår til høst har han gjort det til en fast rutine å lete etter brunsnegler når de dukker opp om kvelden. Så lenge han er hjemme, bruker han 10–15 minutter hver kveld på sneglejakt i hagen. Det gjør han fra de første brunsneglene dukker opp i april, til de tar sine siste jafs i oktober-november.

– Om man ikke ønsker å ha brunsnegler i hagen, er det viktig med kontinuitet – og helst bør nabolag jobbe sammen. Jeg har kommet fram til at det mest effektive er å plukke snegler når de er mest aktive. Det må gjøres ofte, helst flere ganger i uka, og sannsynligvis for alltid. Vi blir aldri kvitt brunsneglene, men om man vil, kan antallet snegler i et område reduseres betraktelig. Selv om jeg bare finner et par stykker, fortsetter jeg med kveldsrundene. Husk at man hindrer at opptil 400 egg blir lagt for hver eneste snegle man tar, sier Skarphagen, som driver hagebloggen Skarpihagen.no som en inspirasjonsnettside for hageglade nordmenn.

Ikke ta alle snegleartene

Etter mørkets frambrudd setter Skarphagen på seg hodelykten. Brunsneglene han finner, klippes nådeløst i to og kastes i søpla. Salt bruker han ikke.

– Salt er ikke bra for plantene i hagen, og dessuten pines brunsneglene i hjel av det. Det er mer humant å ta livet av dem fort. Dessuten er jeg opptatt av at det bare er brunsneglene som er uønsket. De andre sneglene, som svartskogsnegl og boakjølsnegl, lar jeg være. De har en viktig jobb å gjøre i hagen, i likhet med for eksempel meitemarken, sier 47-åringen, som har fagbrev som blomsterdekoratør og har vært opptatt av planter siden han var liten.

Bjørn Arild Hatteland, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), forteller at ti av Norges 20 landlevende «nakensnegler» er fremmede arter, det vil si at det ikke finnes informasjon om at sneglene var her i landet før år 1800. Av disse ti fremmede snegleartene er det bare tre som er svartelistet. Brunskogsneglen er den ene, de to andre er nettkjølsneglen og rødskogsneglen.

– Brunskogsneglen er det klart største problemet i norske hager. Årsaken er at det kan være store mengder av dem på et lite sted. De spiser nesten alt de kommer over og fortrenger andre sneglearter, forklarer han.

Det brunsneglene ikke liker

Både Hatteland og Skarphagen understreker at det finnes en god del planter brunsneglene ikke liker. De fleste busker og treaktige planter vil gå fri for sneglene. Det samme gjelder blant annet sukkulenter, rododendron og andre planter med tykke blader.

– Jeg har kommet fram til en liste med til sammen 60 planter som brunsneglene stort sett holder seg unna. Man kan med andre ord fint bygge opp en frodig hage ved å velge blant planter som er mindre attraktive for sneglene. Av disse er det en rekke planter som har vakre blomster, eksempelvis fuksia, matrem, geranium, begonia, pelargonium, roser, høstfloks, lavendel og peon, sier Espen Skarphagen.

Han understreker at noen hageeiere vil oppleve at «sikre» planter også blir spist på. Da kan det hende at det ikke er noe annet i hagen som smaker bedre.

– Er sneglene sultne nok, vil de spise nesten hva som helst. Ett forslag kan være å ha et lite bed med de lekreste salater og annet som sneglene elsker. Da vil brunsneglene sannsynligvis ta dette først, og i tillegg er det et fint sted å starte jakten på sneglene.

Sneglemiddel ved planting

Skarphagen minner ellers om de kjente metodene for å unngå brunsneglene. Å plante i krukker, kasser og opphøyde bed gjør det vanskelig for sneglene å komme til «matfatet». Sneglegjerder finnes også å få kjøpt.

Sneglene sliter dessuten med å finne skjulesteder dersom hagen er ryddig, steinrøyser fjernes, nedfallsblader plukkes opp, gresset trimmes jevnlig og de nederste greiene på hekker klippes bort. En godt drenert hage, som raskt tørker opp etter regnvær, er heller ikke noe brunsneglene trakter etter.

– De ønsker mest mulig fuktighet, og liker ikke å gå over enkelte tørre underlag, som skarp grus og bark, selv om man kan finne brunsnegler på slike steder også. Eggeskall, kaffegrut, skjellsand og aske er også noe som skal fungere som hinder for brunsneglen, sier Skarphagen, som selv bare bruker ett middel i sin egen hage: Ferramol. Når han planter ut georginer og andre planter brunsneglene liker godt, har han litt Ferramol, som inneholder jern og fosfat, rundt plantene. Ferramol er også det middelet NIBIO har kommet fram til fungerer best mot brunsnegler, ifølge Bjørn Arild Hatteland.

– Brunsneglene går vanligvis til angrep på plantedeler som det er lett for dem å tygge på. De er spesielt glad i nye, myke og ferske skudd, og de fleste plantene er derfor mest utsatt i starten av vekstsesongen. Mange planter vil fungere godt når de først er kommet i gang med god vekst. I mellomtiden er det nok best å gå på jakt etter brunsnegler om kveldene, sier Espen Skarphagen.

Hvor mange det er av dem i Norge, er umulig å si. Vi snakker helt sikkert om mange, mange millioner. Men bare én hadde vært én for mye av den svartelistede og forhatte sneglen.

ET KJEMPEPROBLEM

– Det er ingen tvil om at brunskogsneglene utgjør et stort problem, og ikke bare i Norge, sier Bjørn Arild Hatteland, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

– Vi vet ikke sikkert hvorfor, men siden 1960-tallet har arten spredt seg, trolig fra Sør-Frankrike, og blitt et kjempeproblem over store deler av Europa. Det samme gjelder en annen snegleart, kalt nettkjølsnegl eller åkersnegl, som også gjør skader i norsk grønnsaksproduksjon, forteller Bjørn Arild Hatteland.

EN SNEGLE LEGGER 400 EGG

Brunskogsneglene er tvekjønnede. Fra slutten av juli til ut i oktober kan én snegl legge opptil 400 egg. Sneglene trives i fuktig, mildt klima og fuktig, moldrik jord. Den er mest aktiv i fuktig vær og i skumringen, om natten og tidlig om morgenen. Sneglens kosthold består av en rekke planter som er lette å tygge.

Brunsneglene har få naturlige fiender, og lever i ett år om de ikke blir oppdaget av ivrige hageeiere eller en sulten grevling. Pinnsvin, trost, stær, moskusender, padder, frosker og løpebiller kan også ta brunsnegler.

Boakjølsnegl, også kalt leopardsnegl, jager vekk, dreper og spiser brunsnegler. Boakjølsneglen er i likhet med brunsneglen en fremmed art i Norge, men førstnevnte opptrer ikke i store mengder og gjør nesten ingen skade, ifølge NIBIO.

Brunsneglene sees på som ekle, blant annet fordi de produserer mye og til dels klebrig slim, både for å snegle seg framover og for å beskytte seg mot fiender. De er en plage i norske hager og i planteproduksjon, og det er også rapportert om at gress med mye brunsnegler ikke er bra for husdyr.

Brunsnegler er bærere av bakterier som er potensielt skadelige for mennesker og dyr, men dette er foreløpig ikke ansett som et stort problem.

Produkter som Ferramol og Nemaslug brukes for å drepe brunsnegler, men de kan også ta livet av snegler som er nyttige for vekstene i hagen.

Dette liker ikke brunsnegler:

Stauder:

  • Akantus – Acanthus mollis
  • Akeleie – Aquilegia
  • Alunrot – Heucera
  • Astilbe – Astilbe arendsii
  • Bergblom – Bergenia
  • Bispelue – Epimedium
  • Blodslirekne – Persicaria amplexicaulis
  • Blåstjerner – Chionodoxa luciliae
  • Busknellik – Dianthus barbatus (2 årig)
  • Daglilje – Hemerocalis
  • Dvergslirekne – Bistorta affinis
  • Eføy – Hedera helix
  • Forglemmegei – Myosotis
  • Geranium – storkenebb
  • Høstanemoner – Anemone huphensis
  • Høstfloks – Phlox paniculata
  • Isop – Hyssopus
  • Judaspenge – Lunaria annua (2 årig)
  • Julerose – Helleborus
  • Klaseormedrue – Cimicifuga racemosa
  • Kongslys – Verbascum
  • Krypfredløs – Lysimachia nummularia
  • Kuletistel – Echinops
  • Lammeøre – Stachys byzantina
  • Lavendel – Lavendula
  • Lungeurt – Pulmonaria
  • Løytnantshjerte – Lamprocapnos spectabilis
  • Matrem – Tanacetum parthenium (1-2 årig)
  • Mjødurt – Filipendula
  • Nellik – Dianthus
  • Oktoberbergknapp – Sedum spectabile
  • Orientvalmue – Papaver orientale
  • Peon – Paeonia
  • Prydsvinerot – Stachys macrantha
  • Revebjelle – Digitalis purpurea
  • Rodgersia – Bronseblad
  • Skogskjegg – Aruncus dioicus
  • Skyggesildre – Saxifraga umbrosa

Småhjerter / Dicentra

  • Snøsløyfe – Iberis
  • Steinfrø – Lithodora diffusa
  • Stormarikåpe – Alchemilla mollis
  • Timian-varianter – Thymus
  • Valmuesøster – Meconopsis
  • Vårfloks – Phlox subulata
  • Vårkjærminne – Omphalodes verna

Buskklatreplanter:

  • Klatrehortensia / Hortensia – Hydrangea
  • Mahonia
  • Potentilla – Potentilla fruticosa
  • Rododendron
  • Roser

Ettårige sommerblomster:

  • Agurkurt – Borago officinalis
  • Begonia
  • Blomkarse – Tropaeolum majus
  • Fuksia
  • Løvemunn – Antirrhinum majus
  • Pelargonium
  • Prydtobakk – Nicotiana
  • Ringblomst
  • Ynde – Dipladenia / Mandevilla

Kilde: Skarpihagen.no

Tre tips mot snegler

1. Danske Michael Christian Petersen ble i forfjor kjent for sin hjemmelagde sneglefelle som består av en tom melkekartong som fylles med vann, litt sprit og spraymalt eller øl. Kartongen legges på bakken, uten kork, slik at sneglene kan krype inn i den. Når kartongen er full nok, skrus korken på (med hansker), og kartongen kastes i søpla.
NNotistekst:

2. Mange anbefaler bruk av kobber, for eksempel kobberkabel ved bed eller kobberteip på sneglegjerder eller rundt krukker. Husk at kobberet ikke må komme i kontakt med plantene, planter tåler kobber dårlig.
NNotistekst:

3. Har du kompostbinge, bør det være en som kan lukkes helt slik at brunsneglene ikke kommer seg inn.

Kilde: NTB

 
SNEGLESTOPPER: Espen Skarphagen bruker nesten ikke middel mot brunsneglene. Men når han planter ut georginer og andre planter sneglene liker godt, har han i starten litt Ferramol rundt plantene. ?Foto: Tore Meek / NTB scanpix
ALT SKAL UT: Nå er Espen Skarphagen i ferd med å plante ut alt som har overvintret i vinterhagen bak ham. Her er det en gresstype, Phormium eller New Zealand-lin, som skal ut. Det er en plante brunsneglene ikke synes noe om. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no