20. sep
EKSAMENSKJØR: – Til syvende og sist handler livet om så mye mer enn vitnemål og eksamenskarakterer. Gjør det ikke?, spør Sigrid Johansen Herseth.
 
- Karakterer er bare et tall på et papir. Du er så mye mer enn det.
Juli – en deilig måned, kanskje den beste måneden av alle. Sola skinner som aldri før og fellesferien er godt i gang. Alle finner tilsynelatende roen og nyter late sommerdager til det ytterste. Eller?

Publisert: 08.jul.2018 11:30
Oppdatert: 06.jul.2018 12:04

For en del av landets 16-åringer, som nettopp har tatt farvel med grunnskolen, er det vanskelig å nyte solstrålene maksimalt. Ikke at det er noe synd på oss. På ingen måte. Men det hører med til historien at vi om kun få dager får beskjed om vi har fått plass på den videregående skolen vi ønsker, eller ei. Derfor kan vi ikke – selv etter en intensiv innspurt på ungdomsskolen – senke skuldrene helt og bare nyte ferien. For hva om vi ikke kommer inn? Er løpet kjørt da?

Eksamenskjøret

På slutten av grunnskolen var vi for første gang gjennom det jeg liker å kalle eksamenskjøret. Et kjør som egentlig startet for mange år siden. Helt fra barneskolealder har vi blitt fortalt om ”den store prøven”, den som er ”helt avgjørende” for vår framtid. Så sitter vi der da, gjennomsvette og nervøse for ikke å prestere maksimalt akkurat de få timene testen varer. Til tross for at vi kanskje har gjort vårt beste resten av året. For hva om vi ikke er den beste utgaven av oss selv den dagen? Hva om vi får jernteppet og ikke husker en brøkdel av hva vi egentlig kan?

Sannheten er jo at eksamenskarakteren ikke teller noe mer enn andre fag når du skal søke på videregående skole. Teller verken mer enn matematikk eller mat og helse. Så da kan vi jo spørre oss selv – hvorfor i alle dager der det så stort fokus på eksamen i norsk skole i dag da? Hvorfor utføres i det hele tatt eksamen på måten den gjøres i dag, hvor dagsformen din har så mye å si på utslaget?

En enkel karakter gjør ingen bedre.

Heldigvis går flere og flere av lærerne på ungdomsskolen bort fra det gamle vurderingssystemet hvor kun karakterene du får på noen få store prøver i løpet av et år er grunnlaget når standpunktkarakterene skal settes. I stedet er fokuset på underveisvurdering og tilbakemeldinger nettopp fordi lærerne ser utbyttet vi elever får av den vurderingen framfor karakterer. Det blir jo som om du skal gå tur i skogen. Du har et mål. Hvordan skal du komme deg til målet uten et kompass? Tilbakemeldingen fra lærene forteller oss hvordan vi skal komme oss til målet, og derfor bør det være enda større fokus på kommentarer, framfor karakterer, i alle skoler. En enkel karakter gjør ingen bedre. En velmenende og veiledende kommentar gjør at man klarer å strekke seg ett hakk lenger. Mener jeg.

Idiotisk? Ja.

Faktum med karakterer er at vi elever ofte kun ser på tallet, altså karakteren vi får, og dropper å lese det vi har gjort bra, eller hva vi kan gjøre for å bli bedre. Faktum er også at vi mennesker sammenlikner oss med hverandre, uansett hvor mange ganger vi får beskjed om at vi ikke skal gjøre det. Og når vi gjør nettopp det, føler vi oss ofte ikke bra nok. Med det karaktersystemet vi har i dag blir det lett å sammenlikne seg med andre og dermed også veldig lett å føle at en ikke er bra nok.

Derfor synes jeg som elev det er så veldig fint når enkelte lærere forstår at vi trenger en god tilbakemelding framfor en karakter. Men på eksamen er det fortsatt karakterer som gjelder, for det kan ikke den enkelte skole forandre på.

Jeg mener at eksamensformen vi har i Norge i dag, på ingen måte hører hjemme verken på ungdomsskolen eller videregående. Selv om jeg vet at flere er helt enige med meg i akkurat det, ser ikke til at ordningen skal forandres på i det nye læreplanverket som kommer i 2020 heller. Rart, tenker du? Idiotisk, tenker jeg.

Bare et tall på et papir

Nå er det snart inntak på videregående skole. Og når alt kommer til alt utgjorde eksamenskarakterene akkurat like mye av vitnemålet ditt som alle andre fag. Når beskjeden kommer om hvor vi får plass, kommer noen av oss til å bli svært fornøyde, mens andre kommer til å felle noen tårer. Begge deler er helt greit. Om utfallet ikke blir slik du håpet må du alltid huske på at du ikke er karakterene dine. Karakterer er bare et tall på et papir. Du er så mye mer enn det.

Og om du som leser dette skal inn videregående skole nå, neste år eller om fem år (eller kanskje kjenner en som skal det), husk på dette: Kommer du ikke inn, så går det flere tog. Det finnes så mange muligheter der ute, ingen ting er for sent når man er seksten år. For til syvende og sist handler livet om så mye mer enn vitnemål og eksamenskarakterer. Gjør det ikke?

Når det er sagt vil jeg også presisere at jeg synes eksamensformen i Norge i dag kan dra dit pepper’n gror, om det var uklart.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no