19. sep
Foto: Illustrasjonsfoto
 
Alarmen fra helvete
Hver eneste dag våkner jeg opp med tidenes sureste fjes. Alarmen min, som jeg omtaler som «Alarmen fra helvete,» er det første jeg møter om morgenen. Jeg hater den. Ikke noe dypt hat, men jeg misliker den skikkelig.

Publisert: 24.mar.2018 20:00
Oppdatert: 23.mar.2018 13:40

Det jeg ikke tenker på, er at det står et menneske ett eller annet sted i Kina og tenker på den på samme måte som meg. Ikke fordi lyden høres så forferdelig ut, men fordi han pakker Alarmen fra helvete ned i små esker. Dag ut og dag inn. Antageligvis under skikkelig dårlige omstendigheter. Tvilsomt at det er så mye pensjon å hente der… Han har nok sikkert pakket ned hundretusenvis av Alarmer fra helvete. For meg, så er den EGENTLIG et hjelpemiddel for at jeg kan stå opp og nyte livets goder. Jeg kommer tidsnok til jobb takket være Alarmen fra helvete. Jeg avhenger av at den grusomme lyden vekker meg. Hvorfor? Jo, fordi jeg sover for godt.

Vasser i velstand

Jeg sover altfor godt. Jeg har en stor myk seng, mange puter og TO dyner. Det er alltid stille når jeg sover. Jeg bor nemlig i en egen leilighet for meg selv. I et trivelig nabolag. Jeg er sjeldent sulten, og om jeg er det, så er det min egen late person som har skylda. Jeg er et PRAKTeksemplar på det kyniske mennesket. Det som ikke har bred nok synsvinkel til å alt rundt seg. Jeg vasser i velstand, og klarer på ett eller annet vis å legge mitt hat på Alarmen fra helvete.

Arbeideren i Kina kan ikke hate den på samme måte som meg. Den er kanskje grunnen til at han lever. Å pakke ned Alarmen fra helvete er muligens eneste måten han kan gi barnet sitt mat på bordet.

Mange av barna i Kina har ikke søsken. Hvorfor? Jo, fordi politikere bestemte at foreldrene deres ikke kunne ha fler enn det ene barnet. Jeg har fem søsken som jeg er fryktelig glad i.

Jeg vasser i omsorg, kjærlighet og velstand.

Blind på oss selv

Folk i Kina pakker Alarmer fra helvete for at sånne som meg skal våkne opp og få med oss mest mulig velstand. Vi vet kanskje at velstanden er der, men får vi den med oss? Ser vi den?

Jeg gjør sjeldent det. Hvertfall ikke på ordentlig.

For det skulle jo bare mangle at den er der? Vi bor tross alt i et av verdens rikeste land.

Jeg ønsker meg mer velstand. Jeg vil ha mer penger, mindre skatt. Jeg vil ha smartere barn og flinkere folk. Jeg vil at det som er bra skal bli best. Jeg ønsker meg rett og slett et enda bedre liv.

Hvor sjukt er ikke det?

Må våkne opp - Ordentlig

Her ligger jeg i senga mi og skriver. Drøyer timene. Håper på at tiden frem til Alarmen fra helvete går av, skal gå enda tregere. Jeg drøyer tiden for at det skal ta lenger tid til jeg kan nyte enda mer velstand. Faen. Jeg skammer meg. Allikevel så sitter jeg her. Jeg står fast ved det. Jeg vet så utrolig godt at det finnes mennesker over hele verden som ville gjort alt for å være i min situasjon, men la meg nå klage litt på den jævla alarmen da vel?!

I morgen skal jeg bli glad i Alarmen fra helvete. Jeg vil sette pris på at den gir meg muligheten til å la meg oppleve alt jeg har. Jeg kommer nok aldri til å gi meg med kampen for mer velstand, men nå skal jeg ikke gjøre det med en blindt øye vendt mot de som ikke har noen ting. De skal, på en helt for jævlig sjuk måte, være min pådriver. Jeg vil så gjerne SE det jeg er så heldig å ha. Jeg vil FØLE det jeg opplever. Og jeg vil sette pris på det.

På mandag skal Alarmen fra helvete vekke meg. Jeg skal våkne. På ordentlig.

Mer fra Maren: Folkeskikk - en selvfølge?

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no