19. nov
Foto: Knut Øsmundset
 
Alvorsprat: Beklager, men vi må snakke om selvmord og gutter
Vi må snakke om noe fælt. Visst er det dystert. Visst er det vondt. Men har du sett statistikken?

Publisert: 01.sep.2018 17:00
Oppdatert: 31.aug.2018 14:12

Da jeg leste det du snart får servert, vrengte det seg i meg: I gjennomsnitt tar seks unge menn mellom 20 og 30 år livet sitt hver eneste måned her til lands. Jeg leste det i Tidsskriftet for Norsk Psykologiforening. Seks hver eneste måned.

Unge menn er altså overrepresentert i selvmordsstatistikken. Totalt registreres 530 selvmord årlig her til lands, 400 av dem begås av menn.

Er noe gått galt?

Da må vi jo spørre oss: hvorfor i all verden er det sånn? På meg kom det ganske overraskende at det er flere gutter enn jenter som begår selvmord. Overrasket det deg og? Jeg vil påstå at jeg omtrent alltid hører «ung jente» sammen med «psykisk helse» i sakens anledning. Tar jeg feil? Jeg mener det ofte blir fokusert på jenter når vi snakker om temaet. Og det er jo bra, det – at det belyses. Men hva med guttene? Tallene forteller oss jo at noe ikke blir belyst godt nok. Er ikke disse tallene et symptom på at noe er gått galt? Hvis så mange menn tar selvmord, hvor mange menn finnes det der ute da som ikke sier noe om hvordan de har det?

«FØKK» TIL KJØNNSNORMER

Selv om vi unge i dagens samfunn sier «føkk» til kjønnsnormer, eksisterer de. Overalt. Selvfølgelig i mindre grad enn før, men de eksisterer. For deler av kjønnsforventningen vår er der fortsatt, selv om vi kanskje aller helst skulle ønske vi var kvitt dem.

Den dag i dag har mange den overbevisning at jentene skal gråte og være sårbare, mens guttene skal være sterke og maskuline.

Kan det være en av årsakene til at presset blir for stort for enkelte unge menn? At de går rundt som trykkokere? Hør bare her: Professor i psykiatri og suicidologi, Lars Mehlum, sier til Dagbladet at det siste en tenåringsgutt vil, er å bli oppfattet som lite maskulin.

– Litt forenklet kan man si at idealene som framstilles i populærkulturen sier at gutter og menn skal være kule, populære og pene - de skal fikse alt og ikke være sårbare. Det er ikke forenelig med å gråte. Men også menn kan kjenne på vonde følelser. Vi vet at det å sette ord på dem, som regel bidrar til at det gjør mindre vondt, sier Mehlum.

Det er et tankekors at det oftest er unge menn som ikke har fått en diagnose på psykisk lidelse som tar livet av seg. I følge den allerede nevnte artikkelen fra Tidsskriftet for Norsk Psykologiforening viser forholdsvis nye studier (fra 2014) at 40 prosent av guttene mellom 20-30 år som begår selvmord ikke har en psykisk lidelse i forkant.

VI HAR INGEN Å MISTE

Men vanskelig kan man jo ha det uten at det kalles en psykisk lidelse. Når man setter ord på det som er vondt, er man ikke lenger alene, og man har fått en å dele vanskelighetene med. Når jeg spør guttevennene mine om hvorfor de aldri snakker om følelsene sine, får jeg som regel til svar at de ikke føler behov for å prate om sånne ting. Det er jo et ærlig svar, det. Men bør jeg egentlig gi meg der? Bør vi alle mase litt mer på dem om å åpne seg opp? Jeg mener ja! Vi kan aldri gi oss med å vise at vi bryr oss. For vi har ingen å miste.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no