12. nov
 
Apropos NAV-skandalen
Når vi nå i alle medier leser om skandalen i NAV, vitner dette om en kunnskapssvikt med store dimensjoner. Dette svikter over svært store deler av det offentlige systemet og går i mange sammenhenger ut over meningmanns rettsikkerhet og ikke bare i NAV.

Publisert: 31.okt.2019 13:30
Oppdatert: 01.nov.2019 10:29

Loven slik den er ment å virke, griper inn i alle og enhvers hverdag og er myndighetenes redskap til å regulere samfunnet ikke bare forbrytelse og straff.

I norsk rett er det et grovt skille mellom sivilrett og offentlig rett.

Sivilrett avgrenses ved at du kan gjøre alt som ikke er ulovlig.

Offentlig rett på sin side, der må man som offentlig myndighet alltid ha lovhjemmel for å gjøre vedtak, dvs gjøre avgjørelser som treffes under utøvelse av offentlig myndighet, som gjelder rettigheter og plikter til en eller flere bestemte personer. Dette kalles «legalitetsprinsippet».

Dette er et prinsipp med hjemmel i ulovfestet rett, men med Grunnlovs rang. Prinsippet er ytterligere forsterket i Grunnloven § 96, som sier at «Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.». Grunnloven § 97, som sier at «Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft.». Grunnloven § 98, som sier at «Alle er like for loven.». Legalitetsprinsippet er videre forsterket i Grunnloven § 113, som sier at «Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.».

Legalitetsprinsippet har også anvendelse langt ut over Norges grenser, og er beskyttet av Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK), art. 7.

Alle offentlige etater eller private som representerer det offentlige må i tillegg forholde seg til bestemmelsene i forvaltningsloven.

Unntakene her er listet opp i og reguleres av forvaltningslovens §4 som lyder:

Ǥ 4.(unntak for visse offentlige institusjoner og for visse saker, m. m.).

Med mindre annet er særskilt bestemt, gjelder loven ikke

a) domstolenes virksomhet, derunder registrerings- og notarialforretninger og lignende som utføres ved et dommerkontor,

b) saker som forvaltningsorganet selv behandler eller avgjør i medhold av rettspleielovene (straffeprosesslovene, domstolloven, tvisteloven, voldgiftsloven, tvangsfullbyrdelsesloven, skjønnsloven ) eller lover som knytter seg til disse lovene (konkursloven, skifteloven og gjeldsordningsloven ), eller jordskiftelova eller rettsgebyrloven.

Når et vedtak som omfattes av første ledd kan påklages til departementet, gjelder loven likevel for departementets behandling av klagesaken.

Alle offentlige vedtak om gjøres uten hjemmel vil være ugyldige og ikke ihht god forvaltningsskikk. Skulle vedtaket allikevel fastholdes er det et klart brudd mot rettsikkerheten og i strid med vanlig rettsoppfatning altså i prinsippet ulovlig.

Jeg får derfor videreføre professor i offentlig rett Erik Boe ved UiO sitt ord; «Spør alltid etter hjemmel».

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »

Administrerende direktør:Eva Holmgren »
Ansvarlig redaktør:Bjørn Inge Salberg Rødfoss »
Salgssjef:Tina Berger »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no