16. nov
 
Bedre om to år?
Det er godt det nærmer seg slutten, slutten på valgkampen. I dag er vel siste dag. Det tror jeg mange er glad for.

Publisert: 09.sep.2017 19:00
Oppdatert: 08.sep.2017 14:54

Årets valgkamp har, sett fra min tilskuerplass, verken vært vakker, innholdsrik eller særlig opplysende. Hvor ble det av ord som ærlighet, respekt og tillit? Både overfor hverandre som debattanter og overfor oss som velgere.

Og hvor ble det av innholdet i valgkampen? Hvor var politikerne som kunne fortelle oss forskjellen på de forskjellige partier, regjeringsalternativer og retninger. Hvor ble det av vyene for et enda bedre samfunn, om det er mulig i verdens rikeste land.

Nå vil sikkert noen av dere som eventuelt leser dette, si at jeg ikke har fulgt med. Det har jeg faktisk. En stortingsvalgkamp dreier seg om valg til Stortinget de neste fire årene. Rett og slett i hvilken retning samfunnet vårt skal gå de neste årene. På riksdekkende TV og i andre store medier har det stort sett dreid seg om to mulige statsministre og til dels ledende partiledere. De store mediene med sin brede dekning forenkler og er med og forflater debatten.

Debattantene har ofte diskutert hva den andre parten ikke har fått til. Altfor lite har dreid som om hva man har til hensikt å få til i neste periode. Det som virkelig betyr noe for velgerne. Noe av årsaken kan være at vi har det så godt i Norge at det har blitt svært liten forskjell i praksis på høyrefløyen og venstrefløyen, og dermed hvem som styrer.

Et eksempel er barnehagedebatten. Barneforeldre flest ønsker et godt tilbud til barna sine, det er det som betyr noe, ikke hvem som driver den gode barnehagen. I dag er det både kommuner og private. Det offentlige betaler sin andel uansett. At noen barnehageeiere kan tjene penger på å plassere sine penger i barnehager, er faktisk rimelig. Det genererer igjen mer aktivitet og flere arbeidsplasser. For foreldrene generelt betyr det ingenting om de blir såkalte velferdsprofitører, bare de gir barna et godt tilbud. Det siste er også viktigst for de store partiene.

Eksempel to. Det er bygd mye vei denne perioden. Veger til glede for folket, men med altfor mye bompenger, mener mange. Da hadde det blitt mindre veg. Hva vil vi ha? Vil vi ha slutt på vegutbyggingen, vil vi ha dyrere flybilletter, vil vi ha mer tog på flere nye skinner? Det siste temaet har ikke nådd opp i valgkampen, men burde vært et viktig punkt. Skal vi bygge ut kollektivtrafikken enda mer for å få ned bilbruken? Gjerne det, men ikke glem at Norge er grisgrendt og at bilen er livsnødvendig for folk flest, bare ikke i de største byene.

Eksempel tre er vel det som kan skille fløyene. Vil folk fleste ha mer skatt i dagens Norge? Neppe. Et sikrere taperutspill har vel neppe kommet fra Ap noen gang.

Man vet hva man har, altså dagens regjering, men vet ikke hva man får om man får en Støre-regjering. En Støre som glimret som utenriksminister, men som siden har fått store vansker med å være den som står fram som spydspiss for folket, arbeidsfolket, som er Aps bastion. Han er på en måte ikke anerkjent som «en av dem». I valgkampen har han vært mest opptatt av å angripe den andres politikk framfor å framheve sin egen.

Erna Solberg har vokst inn i rollen som statsminister, er trygg i rollen og oser av tillit. Det viser også meningsmålingene. Hun er også flink til å vise til hva dagens regjering har fått til og vil videreføre. Men jeg tror hun skal være glad for at kommunereformen ikke har nådd opp som valgkamptema, noe opposisjonen selvsagt burde dratt fram som en god sak. Vi er jo imot forandringer i Norge, selv om vi alltid offisielt sier at vi er for reformer og endringer.

Valgkampen har ellers handlet altfor mye om Sylvi Listhaug selv om det faktisk er bred enighet om innvandringspolitikken i Norge. Da blir det å angripe personen Listhaug for det hun finner på siden politikken ligger død. Bortkastet tid, egentlig.

Årets valgkamp har vært for mye preget av at partiene tror at det kun er partilederne som kan vinne den. Velgerne vet nok bedre. De gjennomskuer både faktafusk og skitne angrep, sannsynligvis også litt løgn, mot politiske motstandere. Jeg tror også velgerne nyter et debattprogram der man kan høre de forskjellige meningene uten å bli avbrutt av en programleder som ikke godtar svarene de får.

Om to år er det nytt valg. Kommune- og fylkestingsvalg. Da er det å håpe at lokalpolitikerne tar styringa på valgkampen lokalt og forteller innbyggerne hvorfor nettopp deres parti skal være med å styre deres kommune. Vi trenger ikke besøk av Jonas Gahr Støre, Siv Jensen eller Erna Solberg for å få vite hvordan Hans Thue vil styre Nannestad, Janka Holstad eller Tom Staahle vil styre Ullensaker eller hva en høyretopp kan utfordre John Erik Vika i Eidsvoll med. Da må det bli mer politisk aktivitet rundt valgbodene enn å dele ut solbergsaft, roser, pastiller og annet nips.

Siden jeg hevder å være en av dem som har fulgt med i årets valgkamp og som sådan kan regne meg som sofaekspert denne gang, har jeg følgende spådom for mandagskveldens opptelling:

Det blir veldig spennende og jevnt. Utfallet kan bli hva som helst. Det sier også TV-ekspertene, så her er jeg i godt selskap. Det stemmer for øvrig også med de nesten daglige meningsmålingene vi blir forsynt med.

Mandagskvelden bør bli mer spennende foran TV enn en fotballandskamp mellom Tyskland og Norge.

Derfor er dette viktig: Vil du påvirke, må du stemme! Gjør det!

INN PÅ TINGET: To sikre og én joker

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no