16. nov
VERN: Storgata med Veibergstua og stabbur. Foto: Stein Westengen
 
Bevaring er en forutsetning for utvikling
Å være en JA-kommune innebærer ikke å si ja til alt.

Publisert: 31.okt.2017 20:00
Oppdatert: 01.nov.2017 06:15

For tiden raser en svært aktuell debatt om fremtidig utvikling av Sundet i Eidsvoll, og hvorvidt kulturhistorisk viktige bygninger som Femellgården og gullsmedgården bør bevares.

Det har blitt vist til Ullensaker som en JA-kommune og at det særlig på Jessheim bygges høyt og tett.

Det er viktig å nyansere dette bildet. Ja, utviklingen på Jessheim skjer i en rivende fart. Som kollektivknutepunkt og utpekt regionby er Jessheim pålagt å fortette. Kommunen er derfor godt kjent med konflikten som kan oppstå i krysningspunktet vernehensyn – utbyggingspress.

Samtidig har Ullensaker et stort fokus på bevaring av viktige kulturminner og -miljøer. Kommunedelplaner som den nylig rullerte kulturminnevernplanen og byplan Jessheim fra 2014, legger klare føringer for hvordan disse skal ivaretas.

LES OGSÅ: Ingen behøver å slukke lyset i Sundet

Kulturminner er ikke-fornybare ressurser; rives de er de tapt for alltid. Nettopp tanken på kulturminner som ressurser er et grunnleggende premiss i planene. For kulturminner har stor verdi som bruksressurser. I et langsiktig, samfunnsøkonomisk perspektiv kan det være lønnsomt å gjenbruke bygninger. Det er også positivt for miljøet og kan gi opphav til næringsutvikling.

Men særlig viktig er det at kulturminner skaper interessante og attraktive steder ved å tilføre variasjon, særpreg og identitet. De er ikke verdifulle kun i kraft av sin alder, men fordi de formidler stedets opprinnelse og essens, og gir mennesker en følelse av tilhørighet og trivsel. Gjennom kulturminner knytter vi bånd til steder; forsvinner kulturminnene fremmedgjøres vi.

På Jessheim er det særlig «gamlebyen» – trehusbebyggelsen langs Storgata, Herredshuset, stasjonsbygningen og Fakkelsenteret – som inntar denne rollen. For hva hadde Jessheim vært uten disse bygningene? Gamlebyen er Jessheims sjel; det mange identifiserer med Jessheim.

Kommunen har, både på administrativt og politisk plan, tatt dette innover seg. I byplanen er det et mål å ivareta Jessheims særpreg, og planen har en rekke hensynssoner for bevaring av kulturmiljø. Triangelet mellom Storgata, Trondsheimsvegen og Gotaasalleen er omfattet av én stor hensynssone. Innenfor denne skal verneverdige bygninger bevares, og nybygg må underordne seg disse i høyde, volum, form og materialbruk. Bevaringsverdig bebyggelse skal også ha nok rom rundt seg.

Byplanens restriksjoner gjelder ikke bare innenfor selve hensynssonene. Også ny bebyggelse i tilgrensende områder må trappes ned mot verneverdig bebyggelse for ikke å overdøve den. Hvis de gamle husene blir innebygd, vil opplevelsen av dem forringes.

God stedsutvikling fordrer at både kommunens administrasjon og politikere tør å stille krav til utbyggere. I forbindelse med planlagt utbygging av Storgata 1 har sentrale politikere nettopp signalisert at nye bygninger må tilpasses de eksisterende, og at et åpent preg må tilstrebes.

Utbygging av området sør for Gotaasallen står nå for tur. Også her stilles det krav til tilpasning og nedtrapping mot historisk bebyggelse, særlig Herredshuset på den andre siden av vegen.

Nybyggene i Gotaasalleen 4, inntil Herredshuset og doktorboligen Lønnebo, er godt tilpasset de historiske omgivelsene. Dette er i tråd med Riksantikvarens bystrategi, som nettopp vektlegger prinsippet om mer tilpasning og mindre kontrast. Nye bygninger bør ivareta stedets egenart, og «byreparasjon» er aktuelt på steder hvor det tidligere er gjort uheldige arkitektoniske grep.

Bevaring av kulturminner er en forutsetning for god sentrumsutvikling, ikke en motsetning. Bevaring legger grunnlaget for en framtidsrettet og bærekraftig utvikling fordi det skaper steder hvor folk har lyst til å være. Drar vi på storbyferie er det jo nettopp gamlebyen vi besøker – hvorfor skal det være annerledes i norske byer og tettsteder?

Det er fullt mulig å fortette i og ved kulturmiljøer. Gode arkitekter kan finne kreative og spennende løsninger som bidrar til å fremme både gammelt og nytt – arkitektur som i seg selv med tiden vil bli nye identitetsmarkører. Gevinsten av en slik revitalisering er at stedet blir attraktivt både for nye innbyggere og næringsetablering.

Ullensaker har fortsatt en vei å gå for å oppnå «regionby-kvalitet». Men i byens indre kjerne – Jessheims sjel – ligger alle muligheter fortsatt til rette for en god utvikling som fremmer stedets identitet.

Eidsvoll er også heldige i den forstand at mye av den historiske bebyggelsen fortsatt står. Sammen med naturlige forutsetninger som Vorma og Sundtoppen kan stedet bli en perle. Som den kulturhistoriske analysen utført av Norsk institutt for kulturminneforskning påpeker: Sundet har de beste forutsetninger for en vellykket videreutvikling av stedet hvis de eksisterende stedsverdiene som gjør Sundet til det spesielle stedet det er, ivaretas.

Eidsvoll står overfor de samme utfordringene som Ullensaker knyttet til problematikken bevaring-utbygging. Men å være en JA-kommune innebærer ikke å tillate «alt». Det kan bygges høyt og tett, men ikke hvor som helst og ikke på bekostning av den ressursen som kulturarven representerer.

Christine Haakstad er rådgiver i kulturminnevern i Ullensaker kommune

FRA LESERNES EUB:  De folkevalgte også tørre å stille relevante spørsmål om planene som presenteres


 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
HARMONI: Nybygg i Gotaasalleen 4 harmonerer med den vernede doktorboligen Lønnebo. Foto: Ullensaker kommune
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no