21. nov
Foto: Ikea
 
Dagene derpå
Han synger om at alt var mye bedre under krigen. Jeg syns at alt var mye bedre under ferien.

Publisert: 27.aug.2017 21:00
Oppdatert: 25.aug.2017 13:06

Det ble ikke stått opp tidlig en eneste dag, og hverdagen var akkurat passe nær til å kunne skimtes, men ikke til å bli tatt på.

Jeg visste den var der ute, men jeg kastet kokett på hodet og fnøs. Jeg var opptatt, jeg hadde noe annet jeg skulle gjøre, jeg skulle gjøre ingenting. Plutselig var den der allikevel. Styggen.

Hersens kildesortering

Møtet med hverdagen. Her tusles det solbrun over parkeringsplassen, behagelig kledd og med lavere puls enn på lenge. Rett fra ferieboble til Ikea-puls. Amatørmessig, I know. Skrekkens hus av en labyrint hvor jeg etter hvert besøk lover at aldri mer. Men, så kommer den satans katalogen i posten. Jeg vet bedre, jeg burde ikke åpnet den. Og skylden legger jeg på kildesorteringen. Uten den ville jeg ha mestret oppgaven med bare å kaste. Plasten rundt katalogen er jeg imidlertid så lydig at jeg fjerner, og kaster katalogen, ulest i riktig dunk. Led meg ikke inn i fristelse. For sent. Jeg tar den opp igjen. Leser. Og for pokker; hvor mange serviettpakker trenger et gjennomsnittsmenneske, i snitt? Røfflig? Tre. Svaret ble tre. Og to rødvinsglass.

Deng en sofa

Han synger også om at far denger mor i en sofa fra Ikea, men ikke under krigen, og ikke i Norge ihvertfall. Først i 1963 var det mulig å denge mor i en Ikea-sofa kjøpt her til lands. Alltid skal vi være så treige. Svenskene derimot, de tråkket rundt i labyrinten allerede i 1943. Da var vi opptatte med andre ting.

Skal det først denges i en sofa foreslås det at det utføres på nettopp, selveste, Ikea. Der er det romslig plass, og mange sofaer å velge mellom. Dersom et alternativ til å denge mor er lurt, så kan du denge selve sofaen. La oss alle denge en Vallentuna, Vimle eller Klippan? Knopparp ser også ut som å kunne trenge litt deng. Sofa-denging, en folkesport nær deg.

Post

Høsten nærmer seg. Neida. Joda. Så kan det snart gledes over klar luft og vakre blader og alt det der. Og over at de to post-ferie-rødvinsglassene ser ut til å tåle diverse runder i oppvaskmaskinen strålende godt. Apropos det; det er sikkert på tide å finne en post-feriegrunn til ikke å fylle glassene med det de er laget for, av kroppslige hensyn. Og kanskje av hensyn til arbeidslivet også. Her kunne det nevnes post-ferie-lever, post-ferie-fleskehåndtak, post-ferie-treningsvegring og post-ferie-økonomi. Det hoper seg opp mye post i sommerferien, med mindre naboene har tatt seg av den. Men, det har de ikke. Posten min får du aldri.

Dagene som kom og gikk

Ta en skvett og la den vandre, fra den ene til den andre. Skvetten er min, det sier jeg, for nettopp nå er skvetten hos meg. Heretter blir det andre boller. Vei i vellinga og ridende rytter, i verste fall skuer jeg en hund på hårene. Kniper det skikkelig hiver jeg meg på vannvogna og blir med som nissen på lasset. Ikke så mye som litt humle eller en drue i sikte. Men noe moro må man jo ha.

– Skal det være litt Fun light?

Flere Invitert av Brit Sandnes:

Tingeling og ingenting

Telefonkiosk

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no