21. nov
MILJØPROBLEM. «Verden har gradvis erkjent at plastforurensning er et av våre største forurensningsproblem. Utslipp av mikroplast er en del av dette. Årlig står norske kunstgressbaner for utslipp av over 1500 tonn mikroplast», skriver Øyvind Solum (MDG).
 
De fleste av dagens kunstgressbaner kan nå anses som ulovlige
LESERBREV. Stort sett alle er enige om at det er viktig å støtte opp under fysisk aktivitet, og at det er flott med alt som inspirerer flere til å sparke fotball eller drive med andre former for sport eller friluftsaktiviteter.

Publisert: 05.jun.2017 06:30
Oppdatert: 05.jun.2017 06:46

Dermed har det vært relativt lett for idretten å få finansiering til bygging av kunstgressbaner, på tross av innstramninger på mange budsjettfelt. I dag har vi over tusen baner i Norge, og mange flere er på vei. Dagens generasjoner er godt vant og strever med å akseptere noe mindre enn det de opplever som det beste. Men etter fest kommer blåmandag. Verden har gradvis erkjent at plastforurensning er et av våre største forurensningsproblem. Utslipp av mikroplast er en del av dette. Årlig står norske kunstgressbaner for utslipp av over 1500 tonn mikroplast, først og fremst fordi granulatene (de små sorte kulene) i banene vanligvis består av oppmalte brukte bildekk som så sprer seg i naturen rundt banene eller finner veien til avløp og videre til sjøen – og dermed fisk og vår mat.

Fylkesmannen bekreftet nylig at dette ikke lenger er akseptabelt. Kommuner må finne bedre løsninger på kunstgressbanene. De slår fast at gummigranulat fra kunstbanene på avveie er å anse som avfall, og at det er forbudt å tømme, etterlate og oppbevare avfall slik at det virker skjemmende eller er til skade eller ulempe for miljøet. I realiteten er dette en beskjed om at mange av dagens baner er å anse som ulovlige, slik at kommuner og idrettslag umiddelbart må finne løsninger for å unngå spredning av granulat, hvis det fortsatt brukes oppmalte bildekk, som det jo gjør de fleste steder.

Hva er så alternativene når det ikke kan fortsette som i dag? Forutsatt at man ønsker å fortsette å bruke kunstgressbaner så er det klart at man ikke kan etablere nye baner som bruker granulat av mikroplast, inkludert oppmalte bildekk. Å utvikle nye granulattyper og teste ut dem, er en åpenbar løsning. Dette er i gang, selv om det ikke er noen konsensus om fullgode erstatninger.

Hvis man mener at granulat-alternativene er for dårlige, så finnes det flere løsninger – utover det helt åpenbare: nemlig å fortsette å ha gress- og grusbaner. Det er etter hvert en del gode erfaringer med hybridgressbaner, altså baner som er en slags blanding av kunst- og naturgress, og som ikke trenger granulat. Dette kan være et godt alternativ, hvis man ikke vil bruke grus- eller vanlig gressbaner.

Til slutt. Siden det allerede finnes mange baner, og det vil ta tid før gamle granulat og kunstgressbaner blir skiftet ut, så er det avgjørende at baner som ikke har oppsamlingssystemer for granulat etablerer det. Særlig viktig er dette for vinteråpne baner. Hva slags baneløsninger som er best kan diskuteres. Systemer for å hindre spredning av granulat må uansett iverksettes umiddelbart på dagens kunstgressbaner.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no