18. nov
BUDSKAP: «Julens budskap om at Gud er hos oss, både mennesker og dyr, er et bærekraftig håpstegn i det som kan virke som en mørk fremtid», skriver biskop Atle Sommerfeldt.
 
Deilig er jorden
Jeg vokste opp i et hjem der vi satte vår stolthet i å synge alle versene på julesangene når vi gikk rundt juletreet.

Publisert: 24.des.2017 09:00
Oppdatert: 21.des.2017 11:30

Jeg var aldri best, men god til å henge på storesøster som kunne de fleste. Pappa sang ikke, han kunne ikke synge en eneste ren tone, men han gikk trofast sammen med oss han også. En favoritt var «O jul med din glede» med pappa som neiet.

En annen favoritt var «Et barn er født i Betlehem». De mange versene favner både fortellingen om det som skjedde den gangen og betydningen det har for oss og våre liv. Men som barn var jeg mest opptatt av oksen og asen i det fjerde verset. Julesalmen inkluderte jo dyrene jeg likte så godt; katten jeg fikk grått meg til og alle tøydyrene farmor lagde. De var der, og «så den Gud og Herre god». Det er derfor med stor glede jeg fortsatt pakker ut den største av julekrybbene våre med en samling av mange slags dyr fra ulike himmelstrøk som står rundt krybben.

Senere i livet utvidet dyrenes tilstedeværelse den første julenatten forståelsen min av julenattens mysterium. Julens budskap handler om enda mer enn at den evige Gud kommer til oss som et menneskebarn under nøysomme forhold og selv ender opp som flyktning. Det er all grunn til å synge lovsanger når alle menneskers verdi forankres i at Gud ble gitt næring fra en kvinnes bryst, som ethvert annet barn som fødes.

Men det er ikke bare menneskenes verd som får lys i mørke tider fra barnet i krybben. Hele skaperverket deltar i lovsangen til barnet fordi det gjenfinner Skaperens bekreftelse på at de er en del av Guds store hushold. Sauene som hyrdene gjette kunne se og høre englenes sang. Da det nyfødte barnet ble lagt i en krybbe, fikk han nærkontakt med buskapens matfat. Høyet i krybben, høstet fra jordene rundt Betlehem, ga ham varme og beskyttelse. Stjernen dirigerte vitenskapsmenn fra andre kulturer til det hellige land. Gavene deres var kostelige naturprodukter, bearbeidet av menneskers skaperevne. Englenes budskap om fred varsler en ny virkelighet for hele skaperverket, slik den gamle profetiske fredsvisjonen som levde i folket på denne tiden uttrykte det: «Ulven og lammet skal beite sammen, løven skal ete halm som oksen… De skal smi sverdet om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig… Det finnes ikke ondskap eller ødeleggelse på hele mitt hellige fjell!» Barnet i krybben ga ansikt til denne visjonen som både mennesker og dyr og hele naturen og kosmos kunne gjenkjenne. Gud slipper oss ikke!

Vår generasjon er i ferd med å endre naturen vi lever i på dramatisk vis. Skaperverkets mangfold reduseres og menneskers levekår trues av dramatiske naturkatastrofer og klimaendringer. I havet utenfor Borg bispedømme hoper plasten seg opp, selv i blåskjellene utenfor kysten vår kan det spores mikroplast. Krigshandlinger ødelegger både mennesker og natur og driver millioner på flukt. Fremtiden ser mørk ut dersom hver og en av oss, og beslutningstakere i politikk og næringsliv synker ned i likegyldighet, apati og kynisme. Julens budskap om at Gud er hos oss, både mennesker og dyr, er et bærekraftig håpstegn i det som kan virke som en mørk fremtid. Gud holder fortsatt på, bekymrer seg for tilstanden i skaperverket og utruster mennesker til å handle for menneskeverd og skaperverkets beste.

Derfor kan vi synge «Fred over jorden, menneske fryd deg! Oss er en evig frelser født!»

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no