24. sep
UTEN HÅP: Rådyret pustet tungt og klarer ikke reise seg mer. Det er uten håp etter det ublide møtet med bilen min...
 
Ei trist historie
Det kunne skjedd hvor som helst, og hvem som helst. Rådyret kom hoppende ut fra skogkrattet to meter fra vegkanten fra Nordkisa via Brårud mot Aurstad.

Publisert: 05.aug.2017 18:00
Oppdatert: 05.aug.2017 18:31

Fordi det er mye vilt langs våre veger nå, og fordi altfor mange strekninger uten skilt og brede avskogede sikkerhetssoner langs ferdselsårene våre: Vi MÅ snakke usminket om hva som kan skje. Og ta inn over oss at det faktisk skjer, altfor ofte.

Det skjedde meg. Der, like under speilet på bilens venstre side kom dyret byksende. Jeg kjørte i 50–60 i 80-sonen, men det hjalp lite å panikkbremse. Verken sensorer, ABS-bremser eller andre tekniske finurligheter kunne hindre sammenstøtet.

Rådyret veier 15–20 kilo, bilen cirka 1.800. Du kjenner bremsene som sender deg framover i setet, du kjenner sammenstøtet, dyret sendes en meter opp i lufta og løper ti-tyve meter før det faller sammen og blir liggende. Den vakre skapningen prøver å komme seg på beina en siste gang – men faller ned på buken og blir liggende med tunge drag i pusten.

Jeg slår 112, politiet, med det samme jeg setter på varsellysene og går ut av bilen for å se nærmere på min medskapning som er så tragisk ille ute. Er det ei hind med sultne kalver som ligger i nærheten og trykker og venter på mamma’n sin?

En møtende bil med en hyggelig baker og kone fra Kongsvinger, ser det hele – og de stopper for å forsikre seg om at alt er bra med oss.

– Vil dere har vann? Vi har med oss i bilen!

Han får satt opp varseltrekant i motgående kjøreretning, mens jeg får beskjed av politiet å ringe viltnemnda. Dag Tveter sms-er og jeg ringer tilbake, han lover å komme fort – med våpen.

Imens stopper to andre bilister og sier at dyret må slås i hjel med øks, hammer eller hjulvinde de har i bilen.

Ikke jeg, nei!!!

– Ikke stress dyret, hold avstand, ber viltnemndas mann.

Dersom dyret skremmes opp til å vakle ut i skogen – kan det bli vanskelig å finne igjen…

Ett skudd: – Indre skader, sier viltmannen med pistolen i høyre hånd. Han tar den ut av sliret, løsner sikringen. 

Ett skudd, så snur han dyret med hodet ned mot grøfta. Blod renner ut og kanskje med litt respekt for en fredelig ferd til de evige jaktmarker.

I mellomtida har flere spurt om vi trenger hjelp.

Dyret havner i en svart plastsekk, jeg ser at det er mange skader i fronten på bilen.

– Fordi du straks varslet politiet og viltnemnda, og ventet på stedet, slipper du tap av bonus skal ikke betale egenandel, var en liten trøst fra forsikringsselskapet.

– Dessuten får du leiebil i inntil 31 dager mens bilen din er på verksted, la hun til.

Så gjelder det altså å følge boka, den med lover og regler for å beskytte alle våre liv i trafikken. Også dyras liv.

– Vær glad det ikke var en stor elg, sier venner.

Jeg tenker det samme – det er forskjell på 20 og 2–300 kilo. 

Men uansett er det trist når det skjer. Dyra har stort sett vært her siden istida 30-40.000 år. Vi mennesker har kjørt og fløyet maskinelt i 100 år… 

Bak et ratt eller en spak har vi manges liv mellom hendene.

God trafikkhelg og ta det pent!

Flere Invitert av John Granly:

Da dette bildet dukket opp, måtte det bli mer nostalgi

Vi gruer oss til at brevgiro forsvinner sammen med FM-radioen

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no