15. nov
OMGJØRAS: Her er alle varianter av saker noen ikke trenger lenger. Men én manns søppel, er en annen manns gull, skriver Anne Ekornholmen. Arkivfoto: Bjørn Inge Rødfoss
 
En annen manns gull
Jeg sneik meg inn døra to minutter på tre. Det var ingen andre å se i lokalet, før den blide dama plutselig dukka opp.

Publisert: 02.sep.2017 21:00
Oppdatert: 01.sep.2017 14:56

«Hei, jeg veit du stenger nå, altså – men jeg skulle bare kikke inn». «Ja, vær så god, her er det ingen hast!»

ALT MAN IKKE TRENGER

Lokalet er fylt nesten til randen. Av møbler, nips, serviser og smykker. Klær, leker, bilder, bøker. Hyller og hengere med alt du trenger for å innrede en bolig eller pynte et hjem. Her er alle varianter av saker noen ikke trenger lenger. Men én manns søppel, er en annen manns gull.

SESONGENS PUTER

Bruk og kast. Vi har nok ressurser. Vi har så mer enn nok, mange av oss, at vi blir svar skyldig når unga spør hva vi ønsker oss til jul. Ingenting. Huset er fullt, uansett om de glossy interiørmagasinene forteller hvilke lysestaker og puter du må skaffe deg denne sesongen. Skal middagsserviset skrotes fordi det er moro med noe nytt? Skal sofaen på dynga fordi Ikea gjør det så urimelig billig å fornye stua?

MIKS OG MATCH

Nei, trenden drar i begge retninger. Det er in å innrede med gamle stoler og arvegods fra oldemors tid. Miks og match. Og samvittigheten, miljøbevisstheten og fornuften forteller at gjenbruk er det eneste bærekraftige. Skal du kjøpe, velg noe som varer. Enten for at du sjøl skal ha det lenge, eller for at noen kan arve, overta, videreføre, få glede av det lenge. For produksjon og distribusjon er dyrt for både oss og kloden.

FINN OG OMGJØR

Vi legger ting i alle fall ut på finn.no. Eller kjører det til Omgjøras på ØRAS. Der får gamle skatter nye eiere. Eller til Elvebredden i Sundet, Fretex på Jessheim, NLM Gjenbruk på Råholt eller et loppemarked som gir inntekter til idrettslag, korps og frivillige foreninger.

HATT OG VEST

Jeg brukte bestefars hatt og vest på ungdomsskolen, går på fest i kjoler fra mormor og hennes venninner. Gamle klær kan ha utrolig lange liv. Og når hippiedagene surfet en retrobølge på begynnelsen av 90-tallet, riktignok en bleik versjon av 70-tallets originale blomsterbarn, var åra på Eidsvoll videregående preget av slengbukser, makkotrøyer, fotside skjørt og batikkskjerf. Anskaffet med jevnlige besøk på Uff ved Jernbanetorget i Oslo, turer på loftet og i kjelleren.

TRIKOTASJE

For det er noe eget med en ny, brukt kjole. Et plagg ikke alle har, som ikke er sydd av underbetalte, overarbeidede små barn i Asia. Et som i stedet har merkelapp fra en trikotasjeforretning i Halden eller et engelsk varehus. Som har navnet på en skredder brodert i nakken og sømmer som ikke er masseprodusert.

Lommeboka ble litt tynnere og klesskapet adskillig feitere de åra jeg jobbet i Romerikes Blad, da jessheimkontorets lokaler lå bare femti meter unna Fretex. Har jeg ikke litte grann skrivesperre nå?

Jo, da var det ikke annet å gjøre enn å lufte hodet og hundrelappene, og komme tilbake med en kjole i en hvit pose med de røde bokstavene TAKK utenpå.

NYE ØREDOBBER

Denne lørdagen kom jeg bare til disken inne på Elvebredden. Ikke fordi det var stengetid og innehaveren av den nyetablerte bruktbutikken raslet med nøklene – det gjorde hun slett ikke. Men jeg fant det jeg ikke lette etter rett innafor døra. En boks med smykker og øredobber – ti kroner paret! Et lite kupp ingen andre har maken til. Enda fire par øredobber. Neste gang lover jeg å levere inn noen samtidig.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no