19. nov
«Men, hva om noe som har skjedd i året som snart sier takk for seg har rystet, berørt, forandret oss som mennesker?»
 
Julen 2017: Er det mulig? Feiret vi ikke nettopp 2016-utgaven?
Men jo, julehyggen banker på døren, det har vært bakt, forsøksvis vasket (jeg holdt på å ødelegge et filter, så ivrig var jeg), og gaver er både laget og pakket, ja noen er naturligvis kjøpt også.

Publisert: 22.des.2017 13:00
Oppdatert: 22.des.2017 13:14

Mest av alt har vi nok både i våken tilstand og i søvne sunget, nynnet, memorert tekst og sett på skjønne YouTube-framførelser av sånt vi amatører skal gi til beste, for nå er det virkelig konsertsesong, må vite!

Jeg pleier å like julekortskrivingen, antakelig på grunn av latent skravlebehov. Det er jo så mange av dem jeg bryr meg om som har den frekkhet å bo langt av gårde fra begivenhetenes sentrum, altså meg, så hvordan skal en få holdt kontakten året igjennom? Jeg prøver jo på Face, men du får ikke vite stort annet om folk enn at de er glade i barn og dyr, kanskje til og med begge deler, og så blomster og solnedganger. Jeg pleier også å mase om sang, at det er sunt og morsomt. Det har jeg nemlig belegg for å mene! Mens andre rykker ut og brenner for miljø, rettferd og menneskerett og dyrenes velferd. Stort sett vet vi nok omtrent hvor vi har hverandre. Og bra er jo det! Det var saktens en grunn til at man i sin tid ble venner. Vi blir voksne, vi skifter miljø, men den innerste kjernen av det som er meg eller deg, den tror jeg forblir den samme. Eller hva?

Men, hva om noe som har skjedd i året som snart sier takk for seg har rystet, berørt, forandret oss som mennesker? Har noe gjort oss så himmelhoppende glade at vi har ropt det ut over tretoppene, har noe fått oss til å gråte nesa sår og rød? Det er det jeg skulle ønske vi kunne fortelle hverandre i julebrevene. I stedet ønsker vi hverandre vel og vakkert gledelig jul og et godt nytt år. Jada. Jeg og. Men jeg har naturligvis, og for det meste helt uten grunn, bekymret meg for familiemedlemmers helse, i tur og orden. Men reelt altså for faren min, som hadde en stor svulst på et på et nyre, ble operert og kom seg. Enda en ting å takke for! I det hele tatt, hva har jeg ikke å juble for?! Allikevel kjemper jeg stadig med den gnageren som noen kaller angst, den som ødelegger mine indre organer helt uten andre hjelpemidler enn tankenes gjentakende kriseberedskap. Jeg blir sinna og frustrert, og noen ganger aldeles handlingslammet. De enkleste ting blir svære utfordringer. Dette må det, som Øystein Sunde sier, bli mer og mere slutt på!

Derfor vil jeg si med en annen kjent størrelse: There is a crack in everyhing. That’s where the light gets in! Mitt juleønske er at både du og jeg lar lyset slippe inn gjennom sprekkene i fasaden. Jeg vet at jeg ikke blir noe mindre glad i en venn som viser seg sårbar! Blir du? God jul!

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no