24. sep
 
Jeg får så lyst til si «hva var det jeg sa?». Endelig kommer tallene jeg med tristhet har ventet på.
LESERBREV. I Hedmark viser nye tall på nyåret at det er nær en dobling av elever som ikke vil få karakter i ett eller flere fag.

Publisert: 13.mar.2017 13:33
Oppdatert: 15.mar.2017 13:02

200 elever ligger helt på grensa til 10 prosent, mens det per 15. januar var 217 elever som allerede ikke har fått karakter i ett eller flere fag. Dette skriver Hamar Arbeiderblad som først omtalte saken.

Jeg, i likhet med Sylvia Lind, leder i Elevorganisasjon, er ikke overrasket over situasjonen i Hedmark. Dette er en situasjon som ikke er utenkelig at vil gjelde over hele landet. Elever har frem til nyttår møtt opp på skolen, og tallene har steget. Det er for så vidt bra det. Det som derimot ikke skrives noe om er motivasjonen til elevene, og hvordan denne fraværsgrensen i tillegg påvirker motivasjonen som nå er på veg ned.

Regjeringen og Stortinget har gått feil frem når de ønsker å fjerne fraværet på skolen. Torbjørn Røe Isaksen har gått drastisk til verk, og innført en fraværsgrense på 10 prosent – uten å se på hva som egentlig er bakgrunnen til fraværet. Elevene tar seg ikke plutselig en fridag i ny og ne fordi de ønsker. «Generasjon prestasjon» er såpass oppegående, at de vet at skolen er viktig. Samme om man går byggfag, helsefag eller studieforberedende fag.

Jeg personlig mener feilen ligger i kravene til undervisning på de forskjellige linjene. Hvorfor skal en elev på byggfag lære hvordan man analyserer dikt i norskfaget og en elev på helsefag lære hvordan demokratiet i England fungerer? Hvorfor legges ikke fagene mer til rette mot den utdanningen de faktisk har valgt, og skal gå videre med? I en verden som stadig blir mer internasjonal og globalisert er det viktig med gode språkferdigheter. Både i norsk og engelsk. Hvor mange elever på helsefag kunne uten vansker hatt en 8-timers arbeidsvakt på engelsk? Hvor mange elever på byggfag er klare for at alle mulige instrukser på utstyr står på engelsk om 10 år? Elever på yrkesfag skal i de fleste tilfeller jobbe med mennesker. Hvordan skal ferdigheter innenfor analyse av dikt komme til nytte når de ikke vet hvordan man skriver en rapport til sine kunder eller pårørende? Det er her feilen ligger.

Etter 10-års skolegang på barneskole og ungdomsskole er det ikke uvanlig at elevene er skoleleie. Derfor velger man i de fleste tilfeller utdanningslinjer basert på motivasjon og lyst. Velger du studieforberedende program er man indirekte underforstått med at det er tre år på videregående skole med teoretisk arbeid. Da skulle man også tro at yrkesfaglige program betyr to år på skole med praktisk arbeid – og to år ute i arbeidslivet. Dessverre blir mange elever overrasket og skuffet når det de møter på de yrkesfaglige linjene er tunge norsktimer med analyser, engelsktimer med mye teori og en matteundervisning som ikke tar sikte på at elevene ofte sliter med matte fra før. Om en elev ikke oppnår mestring og nytteverdi i et fag er det fort gjort å miste motivasjon.

Det er her du som kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, burde ha startet. I stedet kvitter du deg med de elevene som ikke er laget for dette systemet. Elever som er fullt oppegående, og som helt sikkert hadde klart jobben sin utmerket – men som sliter teoretisk. Sliter du med et fag og skolen generelt, er det lett å bli deprimert. Blir du først deprimert, står du i en vond fare for å falle inn i en ond sirkel. En sirkel preget av lite lyst, motivasjon, utbrenthet og psykiske lidelser. Dette vet vi som mennesker også.

Ethvert menneske er unikt, og med hver sine positive og negative sider. Noen er mer praktisk anlagt, og noen er mer teoretisk anlagt. Det norske skolesystemet i Norge er dessverre laget for kun den ene delen av befolkningen. De som er teoretisk anlagt. Vi er i 2017, og det å ha en skole som er tilrettelagt for begge disse mennesketypene burde ikke være noe problem. Alle er ikke lagd for å sitte på rumpa i 7 timer, 5 dager i uken – i tillegg til flere timer hjemme med lekser og øving til prøver.

LES OGSÅ: - Vi har fått kontroll på skulkingen i skolen, sier rektor. Elevene er mer skeptiske

Vi er ett steg i riktig retning, det skal sies. «Entreprenørskap og bedriftsutvikling» har for alvor kommet inn i den norske skolen. Gjennom Ungt Entreprenørskap, drives det elev og-ungdomsbedrifter på ungdoms og-videregående nivå. Her rettes undervisningen mot yrkeslivet, og elevene får enn innsikt i hvordan det er å jobbe ute i det virkelig liv. Her legges det til rette for alle mennesketyper og inkluderende arbeid (IA). Arbeidet legges til rette for hver enkelt elev, og sammen gjør man hverandre gode. Dette mangler vi i fellesfagene til skolen. Vi mangler den delen med «learning by doing», og det vi i psykologien kaller for sosial fasilitering; hvor man presterer bedre i gruppesammenhenger. Hvorfor presterer samtlige av elever som har drevet ungdomsbedrift bedre i det yrkesfaglige liv, enn elever som ikke har hatt det? Jo – fordi undervisningen her legges til rette for å komme seg ut i arbeidslivet.

Her skulle kunnskapsministeren ha startet. Hvorfor blir det fravær, og hva er det som skyldes det? Å gå den lettvinte vegen er i de aller fleste tilfeller ikke det som gir resultater over lengre tid. Hvorfor ikke gå inn i dybden med en gang, og endre det som ikke funker? Å tvinge elevene til å være til stede på en skole som ikke fungerer, er ikke det riktige valget. Det er synd å måtte si det; men deres ordning vil ikke bedre skoleverket. Fraværsgrensen tyder på et desperat forsøk på å få elever værende på skolen, uten å gjøre noe med problemene. Fraværsgrensen er vanskelig å forholde seg til, både for elever og lærere. Hva er gyldig fravær? Hva er ugyldig? Rett heller opp i læreverket, og la mine barn om 10–15 år vokse opp i en skole hvor de opplever selvrealisering, nytteverdi av fagene og en skole som gjør de klare til arbeidslivet. Ikke til en skole hvor kun den ene delen av befolkningen blir inkludert.

Siri Bakken

elevrådsleder

Eidsvoll videregående skole

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no