19. sep
DRIKKEVANN. «Et annet spørsmål som bør stilles er, om dagens anlegg ved Tisjøen, med etterklorering, kan godkjennes av mattilsynet som reservekilde,» skriver Egil Risbø.
 
Et nytt «Bårlidalen»?

Publisert: 08.mar.2017 10:22
Oppdatert: 08.mar.2017 14:42

Ser i EUB 03.03 at politikerne i Eidsvoll formannskap har gjort et vedtak om rensemetode og budsjett for nytt vannbehandlingsanlegg ved Tisjøen.

Grunnlaget for vedtaket er en utredning om forskjellige metoder for fullrensing av drikkevann, utført av konsulentfirmaet Cowi AS.

Av sakspapirene framgår kostnadsestimat for tre forskjellige rensemetoder. De metodene som er nevnt er koagulering, to-mediafilter, koagulering, tremediafilter, og ozon-biofiltrering, med evalueringskostnader (byggekostnader pluss drift) på henholdsvis 71, 74 og 67 millioner kroner. Konsulentens anbefaling, rådmannens innstilling og vedtak er det enkleste og billigste alternativet: Ozon-biofiltrering.

Det er bygget cirka 30 slike anlegg i Norge. Erfaringer fra anlegg i drift viser at noen av disse har driftsproblemer, spesielt anlegg med høyt fargetall. I hovedsak er problemene knyttet til utilstrekkelig fjerning av nedbrytbart organisk materiale og påfølgende massiv kimtallsvekst/partikler på ledningsnettet.

Tisjøen som kilde, er et typisk innlands skogsvann, med tilstøtende myrer, hvor humus bli tilført av regnvann og bekker. Utredningen viser at i råvannet fra Tisjøen, fra 1989 og til i dag, har fargetallet nær doblet seg fra 9,5 mg pt/l og opp til cirka 20. Forskning viser at klimaendringer med mer regn og hyppigere regnbyger, raskere vil vaske ut mer humus fra karbonrikt jordsmonn og at fargetallet i slike vann derfor vil øke i årene fremover. Hvis Eidsvoll bestemmer seg for å bygge et vannbehandlingsanlegg bør det bygges for fremtiden. Det sies i utredningen under valgte metode, at fargetallet på råvannet bør være mindre enn 25. Blir det høyere enn dette kan det bli høye kimtall på ledningsnettet, og da bør det med fordel velges en annen rensemetode! Hvordan kan administrasjonen og politikerne ta sjansen på at partikkel/humusinnholdet i Tisjøen ikke når for høye verdier etter 10–20 år? Er det noen som har spurt konsulenten om hva som må gjøres dersom råvannet skulle få slike høye fargetall og det blir problemer med rensemetoden? Må da anbefalte anlegg rives, og må det da bygges nytt fullrenseanlegg med koagulering og slambehandling, til et ukjent antall millioner kroner? Jamfør Bårlidalen?

Det er et tankekors at under utredning av rensemetode for vannbehandlingsanlegget i Hurdalssjøen ble samme rensemetode vurdert. På grunn av usikkerhet med hensyn til økning av partikler/fargetall ble metode med fullrensing valgt. Hurdalssjøen har samme fargetall som Tisjøen, men er en mye større og dypere kilde/sjø som tåler mer utvasking.

I samme artikkel i EUB 03.03 fra behandlingen formannskapsmøtet, er det noe å kommentere. Jeg vet ikke hva slags vannfaglig bakgrunn virksomhetslederen har, men å påstå ovenfor politikerne, at vannet i Hurdalssjøen inneholder en annen type humus en Tisjøen, må i beste fall være en bløff. Spesielt når det i utredningen under pkt. 6.2.4 står: «Det er ikke kjennskap til hvilke type NOM (humus) som finnes i råvannet» i Tisjøen! Varaordfører sier at det er «en rekke konsulenter og fagfolk som har anbefalt metoden». I saksfremlegget står det ikke nevnt andre enn konsulenter fra COWI og ansatte i kommunen. Konsulentfirmaet som utredet rensemetode for anlegget i Hurdalssjøen, antar jeg ikke er rådspurt.

Jeg tror de fleste innbyggere i Eidsvoll ønsker rent og godt drikkevann til rimeligst pris. Det står ingenting i rådmannens saksfremlegg om hvor mye vanngebyret vil øke når et eventuelt nytt vannbehandlingsanlegg står ferdig. Jeg mener vi abonnenter og politikere bør få vite hva vi kan forvente av økning i kroner og øre på vannprisen. Samtidig bør vi få vite hvilken kubikkpris/grossistpris Eidsvoll skal betale for reservevann fra det nye anlegget ved Hurdalssjøen.

Et annet spørsmål som bør stilles er, om dagens anlegg ved Tisjøen, med etterklorering, kan godkjennes av mattilsynet som reservekilde. Hvis så er tilfelle, og vann kan kjøpes rimelig fra Hurdalssjøen, kan da foreslåtte investeringer sløyfes? Driftskostnader ved dagens anlegg vil da bli minimale og mikrokraftverket kan produsere for fullt. Rådmannen vil også slippe å subsidiere vannavgiften ved å ta fra fond. Hvorfor er ikke dette utredet som et alternativ?

Et siste spørsmål er hvilken reservevannkilde Eidsvoll kommune har tenkt de skal etablere etter at avtalen med Hurdalssjøen VBH, om reservevann, utgår i 2030?

Egil Risbø
VA-ingeniør, Eidsvoll Verk

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no