17. nov
INFLUENSA: Tar til lommetørklet.
 
Ferdig sonet
Dommen ble satt til 7 dager. Bare preik selvsagt; det ble forlenget. Søknad om nåde fullstendig avslått. Avkledd og beordret inn i en fangedrakt for isolering.

Publisert: 07.okt.2017 21:00
Oppdatert: 06.okt.2017 10:28

To sånne 15-i-pakka-pakker på få dager. Hvor kommer egentlig all gørra fra? Starter det fra knærne, følger en dårlig ryggrad oppover og kryper motstrøms på innsiden av skallen som et geip til Salvador Dalí? Og næringsinntaket? Vann, Ibux og noen usle sushibiter. Ikke dagsferske, men like gode faktisk. Det ska’n ha, han derre som lager klistrelapp-tekstene på sushi’n i restekassa. Han veit å’n snakker om.

Tungt

De første dagene forsvant egentlig bare i nesepussepapir og søvn. Folket rundt var forståelsesfulle, og en merkbar empati fantes blant massene. På dag fire ble senga forlatt og en godt brukt dyne medbrakt til sofaen. Empatien i mengden var merkbart mindre, og det kunne tydelig anes en irritasjon overfor pasienten som tok med basselusker til fellesarealer. Samma det. Folk forsvant ut av huset uansett. Takk og lov for tv. Med hyggelig reprise på et naturprogram ble det duppet av, og sånn gikk dagen.

Tyngre

Fra dag fem var det absolutt ingen som syntes synd på noen lenger. Folket oppga at det var lei av klaging og pesing og snyting, og ikke nok med det; det kom beskyldninger om at man luktet vondt og burde pelle seg i dusjen. Det ble dusjet, og etter det var formen elendig, utslitt. Igjen klar for tv. En kollega ringte og spurte om status på pasienten, og fikk oppdatering om en botox-dynket Dr. Phil. En episode pr. år holder antakeligvis. Doktoren er like oransje i ansiktet som han sjefsamerikaneren med hentesveis fra hinsides, men har litt dårligere sendetid. Folket returnerte til heimen og forlangte lufting. Ufint.

Tyngst

Ordet er dritlei. Folkemassene levde sitt eget liv, og fortalte om opplevelser fra dagen. Egoister. Pasienten fortalte om fire episoder på rappen med the Kardashians og var oppdatert om store rumper og lange negler og sånn. Det fine med Kardashians-serien er at selv om du har gått glipp av de 1200 første episodene så gjør det ingenting, det er lett å bli oppdatert, fordi ikke no’ skjer. Veldig greit å forholde seg til, men pasienten begynte å kjede seg, det er jo et bedringstegn.

– I morgen tror jeg endelig at jeg kan gå på jobben igjen.

– Fint, gjør det. Vi andre tar helg.

- Hæ? Er det helg?

Formen fortsatt redusert, men pasienten i oppreist stilling. Skifter på senga, tar pause. Vasker litt i huset, tar pause. Tilbake til sofaen. På med tv’n. Det ble tenkt at etter diverse gjensyn med Dr. Phil og Kardashians kunne det ikke bli verre, hurra. Men det kunne det.

Bunnen

Godt oppviglet i sofaen gjorde pasienten seg klar til en rehabiliteringsfase. Feberdagene gjorde livet varmt og klebrig. Heldigvis var det ikke manne-influensa, den skal visst være skikkelig ille. Selvmedlidenhet og følelsen av å være det utvalgte offerlammet fikk imidlertid en brå slutt. Den absolutte bunnen, faktisk helt inn i margen av alle bunnlag, var en halv episode med Petter og Vendela. Klammere og klebrigere blir det ikke. Pasienten grep fjernkontrollen og trykket på selveste Av-knappen. Endelig fri.

Flere Invitert fra Brit

Han synger om at alt var mye bedre under krigen. Jeg syns at alt var mye bedre under ferien.

«Det ble vurdert at det beste alternativet var å ha litt rødt i glasset, se utover vannet og avvente situasjonen»

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no