12. nov
SMÅ SEIERE: – Jeg syns jeg hadde vunnet en stor seier. Over meg sjøl!, skriver Egil Ramdal om årets første skitur etter å ha vært slått ut av influensa.
 
Fotball er mye viktigere enn liv eller død
Nå er jeg endelig på beina igjen. Jeg har vært sjuk, åh, så sjuk! Det begynte rett etter nyttår. Nei da! Det hadde ikke noe som helst med nyttårsfeiringa å gjøre. Andre nyttårsdag blei kroppen langsomt sliten, matt, varm og motvillig. Influensa!

Publisert: 11.feb.2018 20:00
Oppdatert: 09.feb.2018 15:16

Influensa - tenkte jeg, og råkjørte ned til legesenteret for å kjøpe vaksine. For er man over 60 år, er det riktig og forstandig å vaksinere seg, har jeg lest. Men for seint, for seint! Inkubasjonstida for den alvorligste av de tre influensatypene, hvis en er så «heldig» å bli råka av en av dem, er to-tre dager. Jeg var allerede for lengst smitta. Og helt tydelig av den verste sorten, den med vondt i alle ledd, og hodet, og feber og manglende matlyst. Eller så var det den influensaen som det ikke er noe råd med, som ingen vaksine eller medisiner biter på.

Langsomt blei jeg slappere og trøttere.

Den andre dagen spiste jeg litt frokost, satte meg i stress-lessen, og mer husker jeg ikke. Etter en time eller to kom jeg til meg sjøl, fant fram dagens EUB og prøvde å lese. Bokstavene hoppa bortover avisssida, og jeg måtte bare legge fra meg blekka. Og sovna igjen. Utpå ettermiddagen kom jeg såpass til meg sjøl at jeg orka å drikke litt kaffe, som smakte pyton. Middag kom ikke på tale. Det positive med situasjonen var i alle fall at min bedre halvdel nesten så ut til å bli litt bekymra. Det må jeg kunne utnytte på en eller annen måte, rakk jeg å tenke, før jeg slokna igjen.

Det nærma seg Dagsrevyen, og kona hjalp meg med å fininnstille TV´n. Men å se dårlige nyheter på NRK er ikke akkurat helsebot, så jeg duppa av og våkna først til værmeldinga.

Noen dager før jeg blei dårlig, hadde jeg lest i TV-programmet at Liverpool skulle spille mot Manchester City denne kvelden. Toppkamp i Premier League! Det hadde jeg gleda meg til lenge. Å se Liverpool knuse City, mener jeg. Jeg fikk stabla meg opp i sofaen med en haug med puter, stilte inn på riktig kanal, og ......... sovna! Da forsto endelig min bedre halvdel at jeg virkelig var sjuk, og ikke bare simulerte. Og jeg skjønte hva den legendarisk fotballtreneren og manageren i FC Liverpool, William Shankly, mente med utsagnet:

«Noen tror at fotball gjelder liv eller død. Jeg liker ikke den innstillingen. Det er langt alvorligere enn som så.»

Det gikk noen dager jeg ikke husker mye fra. Jeg sov tungt om natta, følte meg utslått når jeg kom til bevissthet om morran, ganske seint, og slepte meg ned til frokostbordet. Kaffen smakte ikke, pålegget og syltetøyet var totalt uten aroma, og jeg rakk bare så vidt å pusse tenna før jeg sovna på sofaen igjen.

Etter ei uke på denne måten kjente jeg at noe skjedde. Jeg fikk smaken på kaffe igjen. Brødskiva til frokost glei noe lettere ned, og jeg klarte å bla igjennom avisene. En vakker dag i et voldsomt snøvær vågde jeg meg ut og gikk flere hundre meter på beina. Å, det var godt å komme hjem og hvile etterpå! Langsomt blei kroppen min egen igjen. Veldig langsomt. Etter ti dager var jeg i stand til å kjøre ned til Sundet for å handle. Hvilken seier!

Nå er det gått fire uker, og forleden var jeg på ski på Benkemyra. Ikke langt, ikke fort, men tross alt på ski! Nydelig føre! Jeg sendte min bedre halvdel i forvegen, og etter en halvannen times tid møttes vi ved bilen igjen, hun hadde gått fire ganger så langt som meg, men skrøyt ikke av det. Og jeg syns jeg hadde vunnet en stor seier.

Over meg sjøl!

Mer fra Egil Ramdal:Kamelen og nåløyet og Kunstgrasbane på Myhrer

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no