23. sep
IKKE UTOPI: «I Rødt ønsker vi et klasseløst samfunn, et samfunn hvor alle kan bidra etter evne, og et samfunn hvor alle har tilgang til de samme godene», skriver Helge Hellevang.
 
Høyre-politikk fører til at ulikhetene vokser
Skaper Høyre et bærekraftig velferdssamfunn?

Publisert: 27.feb.2018 09:00
Oppdatert: 26.feb.2018 14:14

I et debattinnlegg i EUB 4. februar i år deler stortingsrepresentant Turid Kristensen (Akershus Høyre) sine tanker om utfordringene i årene som kommer, og hvordan vi skal bevare velferdssamfunnet.

Kjernen er at oljeinntekter kommer til å bli redusert, og antall eldre som trenger pleie kommer til å øke. Medisinene er omstilling av næringslivet, et skattesystem som legger til rette for vekst og styrket konkurransekraft, og fortsatt høy investering i kunnskap og infrastruktur.

LES OGSÅ: Et bærekraftig velferdssamfunn

Investering i kunnskap og behov for investering i infrastruktur, og at næringslivet må omstilles for å møte en «fossil-fri» fremtid, er alle enige om. Punktet om skatt satt i sammenheng med et «bærekraftig velferdssamfunn» bør derimot belyses nærmere. Det essensielle her er å belyse hvordan skattepolitikken til de borgerlige partiene påvirker likhet/ulikhet og klassesamfunnet. En grunnpilar i vårt velferdssamfunn er et klasseløst samfunn hvor alle har samme muligheter til å ta del i velferdsgodene. Et velferdssamfunn er et samfunn uten fattige og hvor alle har samme tilgang til utdanning, jobb, medisinsk behandling og kultur, uansett størrelse på lommebok.

Hva gjør Høyre for å sørge for dette? Ingenting. Høyre og de andre borgerlige partiene gir de største skattelettene til de rike, uten at man kan spore at dette har noen særlig effekt på sysselsetting. Skattelettene fører primært til at mer kapital akkumulerer hos de svært velstående.

Høyre-politikk fører til at ulikhetene vokser i det norske samfunn. De rikeste både eier og tjener stadig mer, mens andel definert som fattige i Norge øker. Arv og foreldres økonomi har blitt stadig mer avgjørende for utdanning og jobb. Kapitalinntekter blir stadig viktigere enn lønnsinntekt. Vi henger litt etter for eksempel USA, Frankrike og Storbritannia, men vi er også på god vei mot et samfunn hvor postnummer og arv vil være avgjørende for hvor godt man lykkes. Et samfunn hvor lommebok vil avgjøre om man for eksempel får tilgang til den beste medisinske behandling.

Kristensen sier at det skal lønne seg å jobbe, og at velferdsordningene våre derfor må moderniseres for å gjøres bærekraftige. Med dette sier hun egentlig at samfunnsmodellen vår må endres til større bruk av tvang. Trygd skal reduseres eller gjøres vanskelige tilgjengelig, slik at de som i utgangspunktet ikke er motiverte til å jobbe skal bli det. Hun glemmer én ting. De aller fleste ønsker å jobbe og kunne bidra til samfunnet, men det er ikke alle som er i stand til det. Vårt velferdssamfunn har vært tuftet på tillit, og en slik tillit gir også motivasjon til å bidra.

I Rødt ønsker vi et klasseløst samfunn, et samfunn hvor alle kan bidra etter evne, og et samfunn hvor alle har tilgang til de samme godene. Dette er ikke utopisk. Det hjelper ikke å piske dem som har minst. De rikeste må bidra mer gjennom sterkt progressive skatter, spesielt på finansinntekter, ikke-arbeidende kapital og arv. Dette er det motsatte av god Høyre-politikk, og svaret på om Høyre skaper et bærekraftig velferdssamfunn er derfor et rungende nei!

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no