16. nov
 
I søppelbergenes tid
Bestiger – nå litt motvillig - det tørkehete taket. Nærmere deg, min sol. Svetter lett av den lille anstrengelsen, men som væsker flest fordunster svetten prompte nå. Glovarm shingel svir mot baken, og jeg reiser meg for å ta inn sommeren 2018 fra middels høyde.

Publisert: 28.jul.2018 17:00
Oppdatert: 27.jul.2018 14:53

Speider mot nord, mot øst, mot sør, mot vest. Frykter illevarslende røykdotter fra skogsområdene som fortsatt omgir oss. Knusktørr sommer. Stor skogbrannfare. Daglige advarsler mot bruk av engangsgriller og, enda kraftigere, mot båltenning. Ja, selvfølgelig! Enhver idiot forstår vel at det må være slik. Alle som har kastet et blikk på tv-nyheter de siste dagene har fått med seg de skremmende og tragiske brannene som herjer i uttørkede Europa.

Likevel tenner noen på

Likevel hever noen seg over forbud og advarsler og tenner bål, tenner engangsgriller, mener å ha bedre kontroll enn alle andre. Reagerer med sinne hvis de blir tilsnakket. Forkastelig oppførsel, selvsagt. Egentlig helt utrolig dumhet. Branner blir det nesten daglig, og brannmannskapene jobber utrettelig for å hindre katastrofer.

Nedslående tanker. Stående oppe på taket kjenner jeg at jeg er blitt oppgitt og irritert. Ja, endog litt sint. Kan det være så vanskelig å ta til fornuft?

Best å skifte fokus. Snur meg mot nord. Ser Mistberget. Som regel gir det ro i sjelen. Pulsen demper seg noen hakk, og jeg ser heldigvis ikke en eneste liten røykdott. Kommer i det samme på at jeg ikke har tatt meg opp til bergets topp på lenge.

Søppelsamfunnets kvelertak

Forfriskende vindpust kommer fykende og demper både sinnsstemning og fysisk overoppheting. Legger plutselig merke til at det er forbausende stille nede på bakken. Ingen fotgjengere, ingen syklister, ingen rulleskiløpere. All ferdsel er motorisert, men avgir bare et jevnt trafikksus. Lyden er neste søvndyssende, men jeg er meg min stilling bevisst: Faller jeg i søvn, faller jeg ned.

Så senker jeg blikket. Da kommer en ny bølge irritasjon sigende. Søppel flagrer i vinden. Papir, plast. Med ett ser jeg for meg et søppelberg som vokser helt ukontrollert. Hvor høyt vil det bli før vi får kontroll? Vil det kvele oss?

Sist disse tankene skremte meg, reiste jeg til Hurdalssjøen for å nyte vannet og naturen. Det gjorde bare vondt verre. Mellom steinene like ved Rødvika hadde noen stappet plastposer og annen emballasje. Og engangsgriller. Selvsagt ligger brukte engangsgriller også der. Selve symbolet på forbrukersamfunnet vårt.

Kjøp, bruk, kast, kjøp …

Tanketom søppelkasting tar i dag knekken på dyreliv, både til lands og til vanns. Plast er blitt en trussel.

Forbrukersamfunnet legger opp til uhumskhetene. Utspekulert produksjon av produkter med kort levetid, levert i emballasje som medfører dobbel frustrasjon. Først må en rive og slite i plast for å få åpnet spetakkelet, så må en sørge for å bli kvitt avfallet.

Da velger stadig flere den enkleste, mest kortsiktige løsningen. Dump det et uegnet sted når ingen ser deg, så vil andre etter hvert rydde opp. Søppel forlates på de utroligste steder.

På en påskeutflukt til Prestsand ved Hurdalssjøen for et par år siden, fant vi blant annet en tv slengt i snøen.

Det er blitt dagligdags å finne møbler, hvitevarer og annet skrot som ligger slengt både her og der. Merkelig, siden det ofte må ha vært mye enklere å levere skiten hos Øras på Dal, helt gratis.

Surmuling, synes du? Ja, men sannelig er det trist å se hvor tanketomme og egoistiske vi mennesker er blitt.

FLERE AV RUNES TANKER FRA TAKET

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no