26. sep
SUNDET: Politikerne har reguleringen av Sundet på sin agenda i disse dager. Nå må de vise at de ønsker framtidsrettede vedtak til beste for en sentrumsutvikling som befester Sundet som Eidsvoll sentrum og gir Sundet muligheten til å bli den fjerde Mjøsbyen og Øvre Romerikes andre by, skriver Erik Øsmundseth.
 
Ingen behøver å slukke lyset
INVITERT: Det rant meg i hu en gammel avisartikkel, muligens så langt tilbake som omkring århundreskiftet, at lensmann Asbjørn Nerbø kom med omtrent følgende utsagn: «Den siste som forlater Sundet, kan vennligst slukke lyset».

Publisert: 21.okt.2017 19:00
Oppdatert: 20.okt.2017 12:48

Lyset er ikke slukket i Sundet ennå, men mange næringsdrivende har vært nødt til å gjøre nettopp det. Det levende handelssentrumet, definert offisielt av Eidsvolls kommunestyre som Eidsvoll sentrum, har gjennom en årrekke blitt mindre og mindre levende.

Diskusjonene har gått, støtteerklæringene har vært mange, men de næringsdrivende har opplevd nedgang i handelen år etter år. Forretninger er stengt, bransjer har forsvunnet. Vi finner dem igjen på Råholt, de fleste i Amfi Eidsvoll som har overtatt som Eidsvolls handelssenter.

SNARTENKTE POLITIKERE

Mye av årsaken til den voldsomme utviklingen på Øvre Romerike, er hovedflyplassen på Gardermoen. Det skjønte politikerne i Ullensaker raskt da presset på kommunen umiddelbart økte da flyplassen kom. Boligbygging og næringsutvikling skjøt fart, Ullensaker kommune tok grep og tok imot. Den ble kjent som en ja-kommune. Etter hvert som presset har økt, har det flyttet seg nordover og inn i Eidsvoll, mot Dal og Råholt, men først nå begynner man å merke utslaget i det som var sentrum i Eidsvoll, nemlig midtbygda og Sundet.

LES OGSÅ: Sentrumsplanene bør møte motstand

FRA NEI TIL JA-KOMMUNE

Eidsvoll kommune kan ikke anklages for på noe tidspunkt å ha vært foroverlent for å ta del i denne utviklingen rundt hovedflyplassen. Dessverre har ryktene oftere gått i retning av at kommunen har vært en nei-kommune som det har vært vanskelig å kommunisere med. Signaler tyder på at dette er bedre nå, og da legger jeg til, det var på tide.

JERNBANEN SOM KNUTEPUNKT

Nå er det markedet som presser på og det offentlige har klart og tydelig sagt at de ønsker utvikling i eksisterende sentra med god kommunikasjon. Jernbanen har vært en sentral del av Eidsvoll siden 1854 og er ikke mindre sentral i dag. Den er et knutepunkt for trafikk ikke bare til hovedstaden, men til det meste av østlandsområdet, og ikke minst flyplassen.

JEG VAR EN SUNDRAMP

Dermed skal jeg komme tilbake til stedet som har mange hjertevenner, Sundet. Jeg selv bodde i Svindlandsgården de første fire årene av mitt liv og hørte visstnok til den tidas sundramp som vi smågutter ble kalt.

SUNDET HAR BYSTRUKTUR

Sundet hadde allerede den gang et bygatesystem med tydelige kvartaler. Sundgata, Wergelandsgata, Vormagata med Sundtangen, Eidsivagata og Wålergata. Senere har Rådhusgata kommet til og styrket byfølelsen med kvartaler. Utviklingen sør for dette skyldes i stor grad utfylling i Vorma.

Mange tror det ikke, men det har også i Sundet vært en enorm utvikling om man ser det i et 50-årsperspektiv. Man har fått et kjøpesenter i Sagasenteret som var levende og bra da det ble bygd, men ikke stort nok på sikt. Så kom Saga 2 i stort sett bare en etasje. Senere den såkalte brunosten og Kiwibygget i fire etasjer. Rådhuset har også i denne perioden blitt flyttet til sentrum.

ARKITEKTONISK KATASTROFE

Sundet er bygd ut etter tilfeldige innspill opp gjennom mange år. Tar man en runde i sentrum, ser man at sentrum på mange måter må være en arkitektonisk katastrofe om man ikke mener at denne blandingen av alle stiler også er en arkitektonisk stilmessig godbit.

Noen utbyggere, først og fremst Bjørn Dæhlie og fellesskapet bak planene for Wergelandskvartalet, ser potensialet i Sundet. De ser at presset på boliger vil komme, med det vil det også bli ønske om mer butikker og næringsliv. «Handle lokalt» og «kortreist mat» er i ferd med å slå rot hos de yngre som ønsker seg en stadig lettere hverdag.

ALT GAMMELT MÅ IKKE BEVARES

Midt oppe i disse optimistiske tankene fra investorer som vil satse i Sundet kom EUBs oppslag Vil bevare «halve» Sundet den 19. september. Jeg trodde ikke det jeg så, men fikk umiddelbart en tanke om at nå er det stopp, nå kommer lensmannens gamle uttalelse til å bli virkelighet.

Heldigvis var det ikke så ille som jeg først trodde. Jeg er enig i at det er viktig å bevare Sundets særpreg som er noe av den gamle bebyggelsen samt nærheten til Vorma. Men alt gammelt må ikke bevares. Et sentrum trenger også utvikling.

SUNDETS EGEN «GAMLEBY»

Gamle bygninger må ikke bli stemplet som bevaringsverdige bare fordi de er gamle. Noe av Sundet er rammet av stygge branner. Det har ikke ført til at Sundets gamle stil er bevart. Den gjenstår nå kun på nordsiden av Sundgata. Der er det en perle som gjerne kan gjøres om til ei levende gågate, bli «gamlebyen i Sundet» med de små butikkene, slik man faktisk også klarte en gang på slutten av forrige århundre. Enhver by med historie har sin egen gamleby, sa en venn til meg for noen år siden. Etter litt reising i Europa ser man at dette stemmer.

At den såkalte Femellgården og gullsmedgården skal hindre en skikkelig utbygging av Wergelandskvartalet står for meg som uforståelig. Det er mange år siden Femellgården nesten råtnet på rot og den er ikke mye vedlikeholdt så vidt jeg vet, slik at den neppe er i bedre stand nå.

At man vil bevare det indre kvartal i Sundet er forståelig, men det fins heller ingen store og nye planer for dette kvartalet. Det danner grunnlaget for Sundet fra gammelt av sammen med Sundgata. Brandteiendommen og bankbygget hører også med i dette.

NYE SUNDET

Utviklingen av «nye Sundet» må komme i Wergelandskvartalet, oppover Sundgata med Rubis og sørover på Sundtangen og Skjoldnestangen. Her er det fortsatt plass til både boliger og næring som om noen år forhåpentligvis igjen vil gi et levende sentrum der beboerne i nærområdet får stillet sin sult til mer enn mat, men også andre handleopplevelser, kafeer, restauranter også videre.

DEN FJERDE MJØSBY

Hensyn må selvsagt tas til omgivelsene, men det er allerede seks etasjers blokker i Sundet og om man vil ha en fjerde Mjøsby må det bygges i høyden, slik det gjøres på Jessheim og nå også i Eidsvolls andre sentrum, Råholt, der det snakkes om 6–8 etasjer og mer uten særlige protester. Men på Råholt er det enklere. Det som var av gammel bebyggelse, for eksempel Råholt skole, ble revet før bevaringstankene hadde slått rot. Det er egentlig ikke mer enn Søndre Samfund igjen å bevare på Råholt. Dermed blir alt enklere.

SUNDET ER BYEN – RÅHOLT HANDLEGATA

Politikerne har reguleringen av Sundet på sin agenda i disse dager. Nå må de, som i saken om Vilberg skole, vise at de ønsker framtidsrettede vedtak til beste for en sentrumsutvikling som befester Sundet som Eidsvoll sentrum og gir Sundet muligheten til å bli den fjerde Mjøsbyen og Øvre Romerikes andre by. I motsatt fall, kan politikerne vedta at Eidsvolls sentrum er på Råholt.

Men Eidsvoll som kommune tåler og trenger to sentrum, slik det er i Ullensaker. Jessheim er byen, Kløfta er ei lang handlegate. I Eidsvoll bør Sundet være byen, Råholt er allerede ei lang handlegate.

Og ingen behøver å slukke lyset.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no