24. sep
LÆRER: Slik jeg ser det, må vi ikke velge mellom lek og læring i skolen. I kompetansemålene i Kunnskapsløftet står det blant annet at 1.- og 2.-klassingene skal «leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser(... )», skriver Turid Kristensen. Illustrasjonsfoto
 
Ingen motsetning mellom lek og læring
MENINGER: Seksåringer skal møte en skole som tar hensyn til deres styrker og behov, samtidig som vi sikrer at ingen barn går ut fra grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig.

Høyre er opptatt av å ta vare på de yngste barna i skolen. De yngste barna lærer på en annen måte enn de eldste barna i skolen, derfor trenger vi varierte læringsformer.

Etter reform 97 startet seksåringene på skolen. I reformen skulle førsteåret ha et mer «førskolepreg». Samtidig er det viktig å huske på at senere evalueringer viste at elevene ikke lærte mer av denne reformen. Manglende satsing på lesing, skriving og regning på småtrinnet bidrar snarere til at alt for mange barn blir hengende igjen tidlig i skoleløpet.

LESER BEDRE ENN FØR

Kunnskapsløftet ble den store snuoperasjonen. Satsingen har fått resultater som vi bør være stolte av. Resultatene fra den internasjonale PIRLS viser for eksempel at norske 9-åringer leser mye bedre enn før, særlig barn med minoritetsbakgrunn, og dette er gode nyheter.

Det er heller ingen forskning som tyder på at mer læring har gått på bekostning av barnas trivsel i skolen. En omfattende undersøkelse fra Hedmark viser faktisk at elevene i 1.-4. klasse trives godt på skolen, de har venner og de liker fagene. Det er bra, fordi vi vet at et godt læringsmiljø er avgjørende for barns læring, trivsel og utvikling.

MÅ FÅ HANDLINGSROM

Slik jeg ser det, må vi ikke velge mellom lek og læring i skolen. I kompetansemålene i Kunnskapsløftet står det blant annet at 1.- og 2.-klassingene skal «leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser(...)». Jeg er glad for at Stortinget nylig vedtok at vi skal sørge for mer kunnskap om skoledagen til de yngste elevene. Det er viktig for utviklingen av en enda bedre skole også for de yngste barna.

Jeg har samtidig tillit til at dyktige lærere bruker sitt faglige skjønn når de underviser. Det er tross alt de som er ekspertene. Det er ikke politikere som skal vedta hvor mange minutter norsk- eller mattelærerne skal bruke på en pedagogisk metode. Lærerne må få handlingsrom i faglig fellesskap på skolene til å utvikle god pedagogisk praksis, også for de yngste elevene.

INNFØRE LÆRERNORM

Barn er veldig forskjellig, og derfor satser vi på dyktige lærere som vet hvordan barn utvikler seg og hvordan de skal få tilpasset undervisning. Vi utdanner flere begynnerspesialister i skolen. Høyre i regjering har også foreslått en samarbeidsplikt mellom barnehage og skole, slik at de jobber sammen for å skape gode overganger.

I den ny femårige masterutdanningen har lærerstudentene 5 dager praksis i barnehagen.

Vi er i gang med å endre alle læreplanene nettopp for å sikre at lærerne har større mulighet til å variere undervisningsmetodene. Vi har gitt kommunene midler til å ansette mange flere lærere i 1.-4. trinn. Nå skal vi innføre en lærernorm i norske skoler.

ENDA BEDRE

Flere lærere, ny lærerutdanning, tydelige krav og forventninger kombinert med de dyktige lærerne som jobber i skoleverket i dag er jeg helt sikker på at vi skal klare å gjøre skolehverdagen for de yngste barna enda bedre i årene fremover.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no