Dette kan vel knapt kalles en nyhet, da det kommer med jevne mellomrom fra den kanten. Jeg vil uansett benytte anledningen til å fortelle hvorfor det er både urettferdig og uklokt.

For Arbeiderpartiet og AUF er det uaktuelt å kutte i tryggheten til norske arbeidstakere. Full sykelønn handler om arbeidslinja. Det lønner seg å være i jobb fordi du vet du har råd til å bli syk. Norge er et av verdens mest produktive land. Vi har et arbeidsliv hvor folk slipper å gå syke på jobb, fordi de ikke har råd til å la være. Sikkerhetsnettet vi har i Norge gjør at en stor andel av befolkningen er i arbeid, også folk med lav utdanning og dårlig helse. Det er grupper som i mange andre land i stor grad står utenfor arbeidslivet.

For mange ansatte, særlig i de mest lavtlønte yrkene vil kutt i sykelønna ha store konsekvenser for økonomi og trygghet i hverdagen. Samtidig er dette menneskene som ofte har noen av de tyngste jobbene. Jeg synes ingenting om at ungdomspolitikere på høyresida skal fortelle slitere i arbeidslivet at det fint går an å leve med 70 prosent sykelønn. For mange gjør det ikke det.

Det er et paradoks i høyresidas politikk. Paradokset om at de som har mye blir motivert av å få mer, mens de som har lite blir motivert av å få mindre. Norges rikeste trenger skattekutt, mens syke arbeidsfolk trenger kutt i sykelønna for å yte.

Det som virkelig truer velferdsstatens bærekraft er at vi har en Høyre og Frp-regjering som øker forskjellene mellom folk. Som prioriterer skattekutt til de som har mest foran å skape nye jobber og holde folk i jobb. 

For å sikre velferdsstatens bærekraft må vi i stedet sørge for at flere elever fullfører videregående og at flere unge kommer i jobb. Vi må få alle med og gi folk mulighet til å bidra. Det er politikk for framtida. Arbeiderpartiet vil ha en jobbgaranti for unge og et eget NAV ung. Vi vil ha lærlingeplass til alle og flere lærere i skolen. Det er målretta politikk for en bærekraftig velferdsstat. Ikke kutt i sykelønna for dem som allerede er i jobb.