16. nov
 
Jeg sliter
SMÅTT. Jeg kan ikke hjelpe for det, men jeg mener noe om alt. Om absolutt alt.

Publisert: 25.mai.2017 19:00
Oppdatert: 24.mai.2017 14:44

Om salt i maten, om å trimme for mye eller for lite, om krig og fred, om Trump, Ap, det franske valget, om Fakkelmannen, om fotball, om rettskrivning, om Norwegian, om ulv ja, om alt.

Det er litt slitsomt å bry seg om så mye, og ikke minst er det slitsomt for alle som må diskutere med meg om alt i hele verden. Men jeg klarer ikke å holde meg likegyldig til noe som helst. Det skulle jeg ønske jeg kunne. At jeg kunne gi litt mer blanke i hvem som vinner valget i Norge til høsten, at Trump vant valget i USA, eller om Norwegian utnytter flygerne sine eller om de ikke gjør det. Jeg klarer bare ikke å tenke at skitt, au. Det er ikke mitt bord. Jeg er kelner ved alle bord, jeg. Jeg løper heseblesende fra det ene bordet til det andre og engasjerer meg like mye ved hvert enkelt.

Ofte tenker jeg at nå må jeg bare slutte å mene så mye. Det endrer jo ikke noe verdens ting, annet enn at både de nærmeste omgivelsene mine og meg selv blir utslitte av all denne meningen. Men før det skjer, tror jeg at jeg må jeg bli både blind og døv.

Hvis jeg ser at det mangler et komma eller en konsonant i en setning på en reklameplakat, blir jeg voldsomt engasjert og får lyst til å rette opp feilen der og da. Jeg burde vel tenke at om det er tilbud på kafe eller kaffe, så spiller det ingen rolle bare folk forstår hva det er tilbud på. Eller om det er billige kåteleter. Folk forstår vel at det betyr koteletter?

Facebook er ikke et gode for meg. Ei hller kommentarfeltene i avisene. Jeg kan ikke bære meg for å si min mening, der heller. Jeg tenker at dette kan jeg da ikke mene noe om. Ikke om dette, også. Men jo da. Det gjør jeg.

Hvorfor er jeg utstyrt med dette behovet for å mene noe om alt? Kan jeg ikke bare akseptere at slik er det og la andre ta seg av saken? Når ikke min mening er av avgjørende betydning, mener jeg. Eller når ikke meningen min har noen betydning, overhodet.

La fare hen, la gå. Det er en god og avslappende rettesnor her i livet. Men ikke i mitt, nei. Ikke i mitt.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no