25. sep
JULA (og ellers i året også) ER TID FOR Å SI HEI: Stabbes Snakkbar slår et slag for medmenneskelighet i dag, si hei og morn til folk som kanskje føler seg utafor eller som er aleine. Bildet er fra Brensmork aldershjem julaften 1984 da vi i denne avisa dro rundt for å lage en reportasje. Foto: St.Abbe.
 
Jula behøver ikke å være Drammens Teater
En skulle vøri fire år i romjul´n er jo en klassiker av Prøysen. Ingen tvil.

Publisert: 23.des.2017 21:00
Oppdatert: 21.des.2017 13:02

Og, de fleste av oss ser fram til rolige dager og har mange gode minner fra oppveksten om ribbe, fatters munnspill, mutters medisterpølser, mye snø, gode venner, kanskje en og annen rar snømann, selveste Ole Skuta, røde roser på kinn, noen harde pakker, hjemmelaget marsipan, en kopp gløgg, tante Gerd og onkel Arne, knitring i peisen og kanskje en eller annen gang rundt treet, men langt fra alle fordi alle opplever jula og romjula med glede, husk det. Hvorfor ikke bruk 35 minutter på å si hei i romjula.

Stikke innom folk som sitter aleine, ta en kopp kaffe, behøver ikke å henge utover natta, men et hei og et smil, så lett, så vanskelig. Jeg skal ikke pålegge noen noe som helst egentlig fordi jeg er vel ikke den som stikker innom folk i tide og utide, og i hvert fall ikke mennesker jeg ikke kjenner.

Men, jeg er blitt ganske flink til å si hallo og hei. Ikke så mye og høyt at andre tror men kanskje de gjør det?) jeg er splitter pine gal, men bare et nikk og et lite smil, året rundt. Kan vel ikke skade i ei samtid der klovne i Det hvite galehus virkelig er den største tufsen (du behøver ikke å være enig) jeg har opplevd i de 60 åra jeg har subbet rundt på denne planetene som vi forsøpler mer og mer. Skal vi ikke snart stoppe litt opp? Tenke etter og forsøke å forbruke mindre? Ikke det? Kommunist du! Ja vel. Slik går dagene.

Bodde uttafor

En skulle vøri fire år i romjul´n. Ja, da hadde det for min del vært 1961, det var året jeg var fire år i romjul´n og vi bodde uttafor.

Det vil si butikken, Melvin Stalsberg Kolonialforretning, samme bygget som det i dag er blomsterforretning vis a vis Ladderudjordet der det nå er en liten landsby, men der det i 61 ikke var annet enn et jorde og Ladderudskauen. På dette jordet akte vi. Bakken var skikkelig bratt dengang. Var nok ikke det, men vi akte og akte i romjula med mindre jeg lå inne med feber og laus maga etter for mye ribbefett. Jeg var en racer på å eta mye blant annet fordi mutter laget verdens beste medisterkaker, surkål og julepølser og sylte og minst sju slag. Ja, dette er ikke minner pakket inn i silkepapir. Alt var hjemmelaget av julematen, vokst opp med det. Vi spiste også fersk suppe, kokt på svineribbe, før selve julaftenmaten. Suppe med melboller som vi kalte klot. Det er fortsatt en sikker vinner, bare spør Marianne og Henning.

Jeskerud-hjertet

Små brus gikk også ned på høykant, vi bodde jo over butikken. Ikke bra. Men, det var godt å være fire år i romjul´n dengang. Kan ikke huske annet enn blide folk. Onkel Arne og tante Gerd i Buicken, i baksetet Tore og Eli, nordover fra Solheimskogen og til Råholt. Farfar Oskar levde i nabohuset sammen med tante Nora. Harabikkja Toya var fortsatt like dårlig til å jage. Perfekten forsøkte å kjøpe noen ekstra langpils førstedag. Ole Skuta sklei på holken eller var det fordi ha hadde fått i eg for mye? Ole Vestengen bodde også i nærheten sammen med Mam´n på Jeskerud, stedet som Rune, Odd og jeg hadde som samlingsplass for en leken oppvekst – sommer som vinter. Jeskerud har en helt egen plass i hjertet den dag i dag.

Tynne bein

Ja, sånn kunne jeg ha fortsatt med å mimre, men jeg mimrer jo flere ganger i året med lysbildeshow, så nå får det jaggu meg holde. Var det ingenting i romjula før i tida som var ille? Joda. Han som kom innom en kveld og spydd i kassa med epler. Vi sier ikke navnet han, men han var en klassisk gammelrocker. Før vi avslutter på selveste lille julaften, når vi om få timer lager surkål og prøvesmaker både det ene og det andre, noen fine ord fra den danske dikteren Søren Ulrik Thomsen (fra boka Rystet Speil, Cappelen Damm 2017, gjendiktet av Markus Midré):

Som ung våknet jeg hver morgen

med verden strømmende imot meg

som en gnistrende gate.

Nå må jeg stå opp i vintermørket

og hente den inn bit for bit

på mine tynne bein.

Da gjenstår det bare å si, vi sees i en lokal sal neste år med nye gamlebilder og straks skal vi også kunne skåle med Sølvguttene og viske: GOD JUL, alle sammen.

Husk småfuglene.

Husk å være litt mindre fordomsfull.

Husk å glede deg til Boxing Day – fotball.

Husk at jula ikke behøver å være Drammens Teater.

Husk Stabbes Snakebar – happy hour på kommafeil.

Mer fra Stabbes Snakkbar: 

Tanker fra flisgutten

Et gammelt hjerte fikk seg en real kilevink. Aldri mer sigg, brennevin og flesk.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no