23. sep
 
Kommunestyrets dilemma, Vilberg eller Tynsåkjordet
LESERBREV. Kommunestyret i Eidsvoll har ønsket å flytte Vilberg barneskole til en ny tomt på Tønsakjordet.

Publisert: 06.apr.2017 11:36
Oppdatert: 06.apr.2017 11:46

17. februar 2017 forelå Fylkesmannens innsigelse til kommunestyrets planer: «For å ivareta nasjonale mål for en bærekraftig areal- og transportpolitikk og jordvern mener fylkesmannen det er nødvendig å søke andre løsninger for en barneskole i Eidsvoll. Potensialet for fortetting og transformasjon i Eidsvoll sentrums eksisterende byggesone er betydelig. Vi kan ikke se at alternative lokaliseringer er blitt grundig utredet. Fylkesmannen fremmer på denne bakgrunn innsigelse til plassering av barneskolen».

Det er egnet til forundring at et stort flertall i kommunestyret tok sjansen på å foreslå å flytte barneskolen til Tønsaker. Fylkesmannens argumenter for å stanse kommunestyrets lokaliseringsønske burde jo være godt kjent for kommunestyrets medlemmer.

Det er dessuten et faktum at Vilberg-skolen er høyt plassert på kommunens verneplan fra 2010 over kulturminner og kulturmiljøer. Videre påpeker Norconsults rapport fra 2013 om utbyggingen av skolene i midtbygda at «Vilberg-skolen er egnet for skoledrift». (side 19 i rapporten).

De økonomiske konsekvensene ved å bygge en helt ny skole vil føre til en merkostnad på anslagsvis 150 millioner kroner i forhold til rehabilitering av den eksisterende skolen. En slik merutgift kan ha vært medvirkende til at utbyggingen ved Vilberg helsetun har måttet foregå i to etapper, med de merutgiftene en slik framgangsmåte medfører. Vår kommunes økonomi er neppe i en slik forfatning at kommunen kan tillate seg en slik luksus det er å bygge en ny skole når man har en skole som kan rehabiliteres for halve prisen.

Ved å beholde skolen på den nåværende tomta vil det brede skolemiljøet i Vilberg-området bli bevart, fra barnehage og opp til den videregående skolen. Vilberg barneskole ligger også nær kollektivknutepunktene i området, noe Fylkesmannen også berører i sin innsigelse.

Med ujevne mellomrom dukker argumentet om den trafikkfarlige beliggenheten opp. Jeg har forsøkt å orientere meg om dette forholdet, og kan ikke finne dokumentasjon om at biltrafikken har ført til ulykker eller skader for skolens elever de siste femti årene.

Estetiske verdier: Byggmester Bjørnstads sentralbygg på Vilberg fra 1923 er en staselig og harmonisk bygning. Den snart 100 år gamle bygningen framstår som et solid byggverk, som selvsagt vil ha behov for oppgradering og alminnelig vedlikehold. Men sammenligningen med internatet på folkehøyskolen halter. Internatet var 70 år da det ble revet. Da var det dårlig vedlikeholdt og hadde heller ikke noen praktisk anvendelse.

En har vært vitne til at Eidsvoll kommune ikke har maktet å ta vare på flere av sine eldre bygninger. Det vil være en katastrofe for bygningsmiljøet i Sundgata om vi ikke sørger for at Vilberg-skolen får leve. Jeg er sikker på at eidsvollingene mer og mer vil oppdage verdien i at kommunens eldste og vakreste skole vil være liv laga.

I en rapport peker riksantikvaren på at det gjør seg gjeldende tvilsomme miljøparadokser i byggebransjen. Han peker på at «i alle prosjektstudier sparer alternativet med bevaring/rehabilitering mest energi i forhold til å bygge nytt: Riksantikvaren og National Trust for Historic Preservation, (USA).

Det vil være lærerikt å løfte blikket og se til andre kommuner der man har hatt innsikt og ressurser til å ta vare på det lokale særpreg. Det er særlig i de større byene med egne byantikvarer som har kunnet hjelpe planleggere og politikere til å finne fram til gunstige løsninger for å kunne ta vare på lokale særpreg. På slike steder er rehabilitering gjerne regelen, enten objektene er av mur eller tre, mens riving for å føre opp nybygg hører til sjeldenhetene. Også her i Eidsvoll bør vi la oss inspirere til slike løsninger – noe framtidige generasjoner vil takke oss for.

Informasjoner innhentet fra byantikvarer og skoleadministrasjon i noen av landets største byer viser at det gjør seg gjeldende holdninger i favør av å ta vare på eldre skolebygg:

Trondheim har tatt vare på hele tolv eldre skoler, alle eldre enn Vilberg barneskole. Drammen har rehabilitert minst seks skoler, og cirka ti er bevart i Stavanger. Tre skoler er rehabilitert i Kristiansand. I Bergen er åtte–ni skoler rehabilitert og stadig i bruk som skoler. Et lignende antall opererer også Oslo med.

I dag har Eidsvoll mulighet til å bevare byggmester Bjørnstads skole fra 1923. Gjør vi det, er vi i tråd med den trenden som stadig flere norske kommuner strekker seg mot. «Aldri for sent å snu», skriver Gunn-hild Strømnes i EUB 1. mars. Og hun påpeker at også Eidsvoll må rette seg etter sentrale retningslinjer i forhold til jordvern og sentral plassering.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no