25. sep
MODERNE MATTE: Den nye matta på Myhrer er noe annet enn Norges første kunstgrasbane, som kom i Harstad i 1977. Foto: Glen Widing
 
Kunstgrasbane på Myhrer
For nesten nøyaktig 40 år sia fikk Norge sin første kunstgrasbane.

Publisert: 20.aug.2017 18:00
Oppdatert: 18.aug.2017 13:13

Harstad fikk den første kunstgrasbanen i Norge, og det var den fjerde i hele Skandinavia. I 1977 gikk daværende fotballpresident Eldar Hansen ut og sa: «Det laget eller den kommunen som først anlegger kunstgress i Norge, får en støtte på en million kroner i STUI-støtte.» Banen i Harstad blei utgiftsført med fire millioner kroner, en anselig sum på den tida. Til sammenlikning vil kunstgraset på Myhrer i Eidsvoll komme på rundt 15 millioner. Målt mot 1977-kroner er nok dette atskillig rimeligere. Men fotballfolket i Nord-Norge har alltid hatt ambisjoner!

Jeg bodde i Harstad i 1977. På høstparten kom et gjeng blide svensker med maskiner og utstyr og starta arbeidet med å legge nytt dekke på Harstad Stadion. Etter at grunnarbeidet var ferdig, begynte legginga av sjølve «graset». Etter en dag var to bredder à om lag fem meter lagt. Det så fantastisk ut. En haug med unger i alle aldre, det må ha vært minst femti, fikk lov til å «prøvespille». Femti par sko blei pent stilt opp langs kanten av matta, litt av et syn! Og ungene boltra seg utpå det eventyrlige underlaget. Noen spilte fotball, andra turna, og en del bare løp fram og tilbake, og noen stupte kråke og rulla rundt og hylte og baste. Så stort stueteppe hadde de aldri sett før! Og uten møbler!

Å spille på kunstgras var helt fantastisk, etter år med elendige grasbaner (de to-tre som fantes i landsdelen) og bløt grusbane. Jeg var sjøl oldboys-spiller på den tida, og vi gamlinger oppdaga at å spille på det nye kunstgraset var som å spille på et teppegolv. Endelig gikk ballen dit vi sparka den!

Å anlegge en kunstgrasbane i Norge var noe helt nytt, og for Nord-Norges og Harstads vedkommende, litt av en fotballrevolusjon. I landsdelen var gode grasbaner en mangelvare, og kamper spilt på elendige grusbaner var regelen. Men dette var starten på en ny æra for fotball i hele Norge, og i åra som fulgte, blei det bygd baner over hele landet. Nesten 38 år etter starten i Harstad blei kunstgrasbane nr. 1000 ferdigstilt. Det var Hellvik Idrettslag i Brunnmyra i Eigersund som fikk æren av det.

Den nye banen i Harstad blei offisielt åpna 15. oktober 1977, med kamp mellom Harstad Idrettslag, (HIL) og Skeid Fotball (som da var et hovedserielag!) foran nesten 4000 tilskuere. Resultat blei 4-4, etter en jevn, dramatisk og god kamp. Et par kuriositeter verdt å nevne, er at i kampen som starta kunstgrasepoken i Norge, deltok blant andre harstadgutten Trygve Bornø. Han debuterte for HIL i 1959 (på grus!), var seinere i mange år fast på Skeid sitt gode lag og kunne skilte med 43 kamper på Norges landslag.

På HIL sitt A-lag deltok for øvrig en til da ukjent 17-åring fra Gratangen. Han var et stort talent, spilte noen sesonger for Tromsø IL, var trener for Rosenborg en periode, fikk en landskamp for Norge og var sjef for Norges kvinnelandslag som tok OL-gull i Sidney i 2000. Blei seinere Norges forbundskaptein: Per-Mathias Høgmo.

I 1977 var kunstgraset, som nevnt, som et teppe. Sklitaklinger var forbundet med en viss risiko for høl i fotballbuksa og brannsår. Nå har banene et belegg tilnærma likt naturgras. Matta i Harstad er for lengst bytta ut med mer naturlikt gras.

I disse dager ferdigstilles Eidsvold Turn sin kunstgrasbane på Myhrer. 40 år er gått siden jeg slo lissepasninger på kunstgraset på Harstad Stadion. Flott og litt vemodig å tenke på!

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no