24. sep
Foto: Privat
 
Livsnyter og kirkegjenger
Høy og mørk. Stor, tettbygd, kanskje litt feit. Trygg, grålig og langhåret. Verdig, nesten litt sånn opphøyet tatt i betraktning av lokasjonen. Avslappet og omringet av oss; disiplene.

Publisert: 07.apr.2018 19:00
Oppdatert: 09.apr.2018 10:18

Mor og favorittdatter på tur med NSB til nasjonalskatten Røros. På Eidsvoll ser vi over elva at ny-blokka til Dæhli’n bebos. Åpen vannstripe på Vorma. Skibladner i vinter-dokk i Mjøstrakter lengter sikkert sørover. Hold ut, våren er skikkelig i farta. Videre til Hamar, kjekt og greit. Byttet til tog med to vogner på Rørosbanen, valgte feil vogn, satt datter i forlegenhet, og deiset til slutt ned på riktig stolsete. Togvognene oste av nostalgi, og etter en stund også av diesel. Vi inntok vår medbrakte matpakke og tursjokolade med diesellukta som et selvsagt reisefølge. Vi koste vårs vettu.

Livet til halv pris

Vi ankom om kvelden, og delte en pizza. Vi tok Kjerkgata på alvor og studerte butikkvinduene nøye. Halleluja, halv pris av rød pris i alle butikkvinduer. Vi falt hverandre om halsen og gråt av glede. På hotellet planla vi morgendagen, shopping og gåing. Vi skulle virkelig gjøre Røros. Morgendagen ble dagen og vi skred til verket. Vi hadde det viktigste: lommebok, turfølelsen og varme sokker. Og hverandre da, så klabern.

Hærskare

Solskinn og halv pris av rød pris bidrar til sinnets munterhet. En hærskare av folk trasket foran kirken. Eller kjerka. Så vemodig vakker er kjerka at det ble gitt opp å ta et brukbart bilde. Mye bedre å kjøpe et postkort med et bilde tatt av en som veit å’n driver med. Postkort er et kort sendt i posten med et bilde på. Det ble brukt i skikkelig gamle dager for å si: «Hei, se hvor jeg er!» Varer mye lenger enn Snapchat, og kan festes på kjøleskapet med en kjøleskapsmagnet. Kjøleskapsmagnet er en magnet med et litt harry skilt hvor det står «shit happens» eller «home is where my love is».

Gjør døren høy

Dørene var kjempehøye og alle som har vært der vet at hele Røros er vakker. Det er ikke mange smek-ordene som er usagte om den Sør-Trøndelagse perle. Og; midt i solstripa, som den selvsagte opphøyde sitter Hans Hellighet i døråpningen; selveste katteslasken, og han eier verden. Det var ikke palmesøndag, men det lignet litt, bortsett fra at palmer ble erstattet med bæreposer. Det var jo strengt tatt ikke en søndag. Folket hadde vært på shopping, og la fra seg poser og luer og skjerf slik at Hans Hellighet Pus kunne la seg beundre og klappe. Rolig som skjæra på tunet, eller som katten i kjerkdøra, hilste Pus med halen høyt til værs på de heldige utvalgte. Det hersket ikke den minste Babylonske forvirring enda Pus ble tiltalt med lyseblå stemme fra disipler på mange språk. Verken vi eller Pus forsto hva som ble sagt, men det gjorde ikke noe, folk smilte, det holdt.

Kjerkpus

Røros kirke har vært gjennom en omfattende rehabiliteringsprosess, og alle disiplene var spente på å se innenfor. Det kunne vi ikke. Det kom en hyggelig dame ut og sa at det snart skulle være en vielse i kirken, og at vi dessverre derfor ikke kunne komme inn. Men, velkommen igjen en annen dag. Damen åpnet døra helt, og vi fikk se, et lite gløtt. Det gjorde Pus også, Hans Hellighet smatt inn.

– Uffda, du damen, katten forsvant inn i kirken!

– Ja.

– Men, det er kanskje ikke helt optimalt hvis dere skal ha en vielse her?

– Hvorfor ikke?

Jeg vet at det et sted står noe om å «la de små barna komme til meg». Hilsen Jesus. I antall menneskeår antar jeg at Hans Hellighet Pus var innafor.

LES FLERE INVITERT FRA BRIT:

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no