18. okt
IDEER: «Noen rammes, andre gledes av utbyggernes og investorenes mer eller mindre gode ideer, men det er et faktum at det er dette som driver samfunnet vårt framover.» skriver Erik Øsmundset.
 
Må ha noen med ville ideer
Skal et samfunn utvikle seg, må det ha noen mennesker med det man gjerne kan kalle ville ideer. Det er ofte de som utfordrer det bestående og sørger for utvikling.

Publisert: 29.sep.2018 17:00
Oppdatert: 28.sep.2018 15:32

Skal et samfunn utvikle seg, må det ha noen mennesker med det man gjerne kan kalle ville ideer. Det er ofte de som utfordrer det bestående og sørger for utvikling.

LANGT FRAM FRA EN GOD IDÉ

En av nestorene i arkitektbransjen på Øvre Romerike, arkitekt Ove Bøe, har vært med på både realiserbare og urealiserbare prosjekter. Arkitektenes tanker og skisser kan være gull verdt for investorer med en grunnidé som kan utvikles, uansett hvor ville ideene kan synes i utgangspunktet. Bøe sier til denne avis at arkitektene sjelden tar initiativ til prosjektene, det er gjerne investorer eller interessegrupper som har disse. Arkitektene foredler ideene og gjør dem salgbare og gjennomførbare, men alle parter er veldig klar over at det ofte er langt fram fra idé til realisering. Bøe sier også at det i et vekstområde som Øvre Romerike er helt naturlig med mange prosjekter der noen blir realisert og noen blir skrotet.

DET MESTE SOM FØR

Det er interessant å lese om badeanlegg, hoteller, golfanlegg, skitunnel og trollpark som ikke er gjennomført. Et samfunn uten gründere, ideskapere og investorer hadde blitt et stillestående, kjedelig og fattig samfunn. Det hadde blitt et samfunn med mindre verdiskaping og mindre jobb til folket. Det hadde blitt et samfunn der det meste var som før. Ønsker vi egentlig det?

KULTURVERN OG GOD UTVIKLING

Også i dag er det en del mer eller mindre ville ideer på prosjektstadiet. Debatten om Sundet viser delte meninger om hva utvikling er og kan være for det som engang var Øvre Romerikes ubestridte sentrum. Der er kulturvernere og museumsvoktere sterkt ute med sine ytringer mot deler av Sundets planer. De dreier seg først og fremst om et helt nytt kvartal i Wergelandsgata og den planlagte utbygginga på Rubis med høyhus, eller et signalbygg som det også kalles. Da Bjørn Dæhlies selskap bygde Skibladnersvingen var det nesten taust, til tross for at han tok utsikten fra den allerede etablerte naboen og bygde ut i Vorma. Nå har han varslet mer utbygging i elva, sør for Skjoldnestangen. Debatten om Sundet er ikke over, spørsmålet er hvor langt vernet skal gå for det gamle trivelige sentrumet som for lengst har endret karakter.

Utviklingen har vært formidabel fra Sundgata og sørover de siste 50 årene og «alle» er enige om utvikling, men hvordan? Noen av de «ville ideene» fra investorene må gjennomføres for at det ikke skal bli totalstans i Eidsvoll sentrum.

HAR BLITT NOE ANNET

Selv om det ikke har blitt verken skitunnel eller trollpark på Eidsvoll Verk, har det blitt utvikling. Det har blitt vannverk, godt utbygd turområde og et industriområde som per nå ser ut som ei enorm steinrøys.

HVA SKJER VED E6?

På Dal venter man fortsatt på hvordan det går med ideen om handelspark med detaljhandel inntil E6. Et slikt anlegg er etablert på Tangen og på Rudshøgda. Hvorfor ikke på Dal? Siste ord er neppe sagt i saken.

HOTELL SKYSKRAPER

For noen år siden ble det lansert et hotell med skyskraperhøyde ved innkjøringa til Jessheim sør. Nå er prosjektet redusert til et ganske vanlig hotell. Den ville ideen med hotellet som et synlig landemerke, et signalbygg, har landet.

UTVIKLINGSMOTOREN

Norges hovedflyplass åpnet på Gardermoen i oktober 1998. Det var faktisk ingen vill idé, selv om noen nok mente det også. I kjølvannet av den enorme utbyggingen som har kommet på selve flyplassen har det vokst fram en by, et rikt næringsliv og det er bosatt tusenvis av nye innbyggere i distriktet. Når først flyplassen kom, visste alle som var litt våkne at det ville bli en enorm utvikling i området. Den har kommet. En behøvde bare å reise en tur til Arlanda ved Stockholm for å skjønne det. Etablerere har funnet sin plass, folk har funnet seg til rette og bor kanskje i Norges raskest voksende område, både målt med næringslivskroner, arbeidsplasser og antall innbyggere. Mange ville ideer er gjennomført, de fleste til det beste for de fleste av oss. Tenk bare hva folk sier når du, kjære leser, forteller dem at du bor ti minutter fra flyplassen når du lander på veg hjem. Hvilken eksklusiv fordel vi har.

DET OFFENTLIGES ROLLE

Oppi denne utviklingen må det offentlige følge med, både fordi det er regler for utbygging, samferdsel og annet. Det offentlige må ikke bare kontrollere, men faktisk også følge opp praktisk med vann og avløpsutbygging, skole, barnehage, helse og eldreomsorg for å nevne noe. For det offentlige hadde det enkleste vært å si nei til mesteparten av utviklingen, for den koster penger også for det offentlige, men gründerne og investorene stoppes ikke av sidrumpa lokalpolitikere. Da går de videre til neste kommune. Derfor må investorer og det offentlige spille på lag, kort og godt snakke sammen, for å få et godt resultat.

Nå er det full fart på Øvre Romerike og det er bare å følge med, gjerne delta i debatten som bør komme etter hvert som de nye prosjektene presenteres. Noen rammes, andre gledes av utbyggernes og investorenes mer eller mindre gode ideer, men det er et faktum at det er dette som driver samfunnet vårt framover. Jeg avslutter med arkitekt Ove Bøes kloke ord: – Verden ville vært kjedelig uten folk med fantasi som ser for seg muligheter.

FLERE INVITERT AV ERIK

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no