18. sep
IKKE HER: «Eidsvoll har noe av den beste matjorda i Norge, og bra alternativer for lokalisering av skolen.» Foto: Jan Arne Sandholtbråten
 
Matjord er en knapp ressurs
Åpent brev til kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

Publisert: 12.feb.2018 09:00
Oppdatert: 09.feb.2018 11:41

Plassering av ny skole på Eidsvoll ligger nå på statsrådens bord. Saken kan forenkles slik: Det politiske flertallet i Eidsvoll vil bygge ned matjord på Tynsåkjordet. Fylkesmannen sier nei, og mener at kommunen ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til bestemmelsene om jordvern i Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus.

Eidsvoll har andre alternativer, og har sågar allerede regulert annet areal til offentlige formål. Det er fordeler og ulemper med alle løsningene, men, som vi ser så altfor ofte, er det matjorda som til slutt må vike.

Lokalpolitikere vil gjerne legge til rette for utvikling, og bli attraktive for ny næring og økende befolkning. Det er krevende å balansere de ulike hensynene, inklusive jordvern. De fleste partier har i sine programmer formuleringer om økt lokalt selvstyre og mindre statlig innblanding. Men på noen områder må nasjonale hensyn gå foran, og arealdisponering er ett av disse.

Matjord er en knapp ressurs i Norge, og vår plassering på jordkloden setter begrensninger for hvor mye mat vi kan produsere. Jordvern og evnen til å produsere mat må sees i et evighetsperspektiv. All nedbygging av dyrka og dyrkbar mark går ut over framtidige generasjoners evne til å brødfø en voksende befolkning.

Derfor kan ikke politikerne kun se på dagens situasjon eller behovet man ser 20–30 år fram i tid i sine vurderinger. Jordvern er et nasjonalt anliggende, og Stortinget har satt et mål om at maksimalt 4000 dekar skal kunne bygges ned hvert år. Den enkelte kommune kan ikke overlate dette ansvaret til de andre kommunene. Eidsvoll har noe av den beste matjorda i Norge, og bra alternativer for lokalisering av skolen. Hvis ikke Eidsvoll her bidrar til å følge opp det nasjonale målet om nedbygging av maksimalt 4000 dekar pr. år, hvem skal da gjøre det?

Og hvordan skal offentlige myndigheter kunne si nei til private utbyggere, når de gjennom egne vedtak ikke setter standarden for hva som kan aksepteres?

Amund Dønnum er leder for Eidsvoll Landbruksforening. Sigurd Enger er fylkesleder i Akershus Bondelag.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no