26. sep
 
Med skarpslepne kniver
INVITERT: Det foregår en krig rett utenfor trappa. Med rusende motorer og skarpslepne kniver. Det er plenklippingssesong.

Publisert: 03.jul.2017 09:00
Oppdatert: 03.jul.2017 09:05

Jeg har en nabo. La oss kalle ham Terje. Terje er en feinschmecker når det gjelder plen. Hans bedre halvdel mener det er en yrkesskade etter altfor mange kamper for Turns A-lag. Og plenen til Terje vil få styret i Eidsvold Turn til å måpe. Hos Terje er gressmatta jevn, grønn og aldri for lang.

KONKURRANSE

Å ha en sånn nabo er jo nesten for godt til å være sant. Dels fordi jeg har et ikke ubetydelig konkurranseinstinkt. Dels fordi det skal så uhyggelig lite til for å forrykke maktbalansen i nabolaget.

Noe av det morsomste jeg vet, er å slå plenen før Terje kommer hjem. Så er det bare å sette seg på verandaen med stoppeklokka og se hvor lang tid det tar før han starter opp sin grønne Viking-klipper. Det slår aldri feil.

SONS OF ANARCHY

Det hender temmelig ofte at vi slår samtidig. Etter runde på runde på plenen, står vi begge på hver vår side av gjerdet. Vi slipper opp fremdriftsspaken og betrakter hverandre taust mens vi ruser klipperne. Sett utenfra ser det sannsynligvis ut som en scene fra Sons of Anarchy, riktignok uten våpnene, narkotikaen og drapene. Og strengt tatt uten motorsyklene. Men det er temmelig nærme. Selv om jeg mistenker mennesker uten fantasi for å se to tullinger med hver sin gressklipper. Dem om det.

Det skal sies at våre respektive partnere nok tilhører gruppa fantasiløse. Ingen av dem ser noen grunn til å ha en konkurranse om beste plen. Min mann er sågar så avslappet at han slår plenen i buer. Alle vet jo at det skal slås i rette vinkler og kun rette vinkler. Han hevder i sin uforstand at det viktigste er at plenen slås. Terje og jeg vet bedre.

PSYKISK KRIGFØRING

En del av nabokrigen foregår på det psykiske plan. Som da vi begge klippet en lørdag og skulte på hverandre over gjerdet.

– Jeg synes det ser veldig ujevnt ut borte hos deg, mente Terje.

– Du slår vel begge veier? Jeg slår alltid begge veier.

– Du tuller? spurte jeg, men Terje sa ikke mer. Han bare sto der med et underfundig smil. Etter ni år som nærmeste naboer har jeg ennå ikke lært meg hva det betyr. Vel inne på kjøkkenet kastet jeg meg over min bedre halvdel.

– Tror du virkelig han slår plenen to ganger? Begge veier?

Min bedre halvdel sukket fra dypet bak Aftenposten.

– Sikkert.

– Tuller du?

– Sikkert ikke, korrigerte han, men det var for sent. Ingen umiddelbar støtte å få. Jeg fisket frem mobilen.

– Krysser jeg grensa om jeg sender en sms til samboeren og hører?

Sukket bak Aftenposten var et ubetinget ja. Så jeg sendte en melding til Terje i stedet.

Uten å få svar.

SØVNLØST

Det oppstår selvfølgelig små kriser i den grønne krigen. Som da gressklipperen min – unnskyld vår – plutselig sluttet å virke på høsten i fjor og det gikk tre uker uten klipp. Terje hang over gjerdet og betraktet elendigheten med det bredeste gliset jeg har sett.

– Klipperen har røket, sa jeg.

– Jeg kan ikke noe for det.

– Nei, nei, sa Terje.

– Men jeg hadde i hvert fall ikke fått sove om natta om det hadde sett sånn ut hos meg.

ROBOTKLIPPER

Stort sett er den grønne krigen en krig mellom likeverdige parter. Vi har begge, på hver vår side, bare én bekymring: Tenk om naboen får robotklipper!

PS. Plenen til Terje har felter med voldsomt kraftig vekst denne sommeren. Terje vet ikke hvorfor. Det gjør jeg.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no