24. sep
 
Meningsbærende eller meningsløst?
Utstyrt med hvert vårt tastatur, kan nå hvem som helst, mene hva som helst - om hva som helst.

Publisert: 08.okt.2017 07:00
Oppdatert: 08.okt.2017 07:11

Det er slik det er å leve i et demokrati, med informasjonsfrihet og trykkefrihet. Så med ytringsfriheten i ryggen, under pseudonym, anonymt eller i full offentlighet – er ordet fritt. I taler, på nettet eller i avisa. Alle vil, skal og må mene noe – hele tiden. Meg selv inkludert.

Om ingen er interessert i, for eksempel dette leserinnlegget eller min statusoppdatering på Facebook, om hva jeg har gjort i dag, og spist i dag og tenkt og følt i dag, så er det også ett fritt valg å lese det. Enhver står fritt til å velge, samt å la seg informere, engasjere, irritere eller imponere. Men, å sjekke kilder, opphavsmenn eller ta ting helt ut av sin sammenheng, spiller ingen rolle lengre – jeg har noe å si og det gjør jeg. Hvor for denne fortellertrangen? Hva vil vi folk bevise? Er det en «Facebook-bivirkning» vi ser her? Se på meg, hør på meg, les om meg! Det er en vesensforskjell på å erkjenne og bekjenne. Det er forskjell på å vite at man vet - og på å fortelle at man vet det. Aviser og all annen trykt presse, har etiske normer, de samme som for radio, fjernsyn og nettpublikasjoner; Vær varsom-plakaten.

«Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet. Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamlingen til presentasjon av det journalistiske materialet» (Norsk Presseforbund, 12.06.2015).

Så når denne plakaten følges, er det kanskje ingen flere retningslinjer? Og de kan velge å gå fra objektiv til meningsbærende journalistikk, som min lokalavis EUB, nå har lagt som ny linje i flere av sine saker den siste tiden. Som redaktøren selv skriver: «I løpet av de to ukene som har gått har antallet tilbakemeldinger på det vi har skrevet øket betraktelig. En god del kjeft, men også ros.» (EUB, 27.09.17, s 10-11). Dette som en oppfølger til tidligere varslet endring, om at teksten skal bli mere lesbar med personlige opplevelser og betraktninger. Så lang så vel, de legger litt om på stilen, og det skaper engasjement hos leserne.

Men, når leserne, meg selv inkludert (der også) kommer med sine tilbakemeldinger, i form av leserinnlegg eller kommentarer på nett – da skjer det som for meg er helt meningsløst!

I den betydning, at fra å forklare og forsvare denne nye stilen journalistikk – går redaktøren til motangrep på de som mener noe annet. Både ved å direkte navngi personen, unnskylde denne med at de er venner privat og at de er enige om å være uenig, men også ved å komme med ett flåsete utdatert uttrykk om at «det falt noen tungt for brystet».

Ref, at han selv hadde rett, og leseren, det vil si undertegnede, hadde feil. Hva er dette for forsøk på hersketeknikk – drite ut de som er uenige med din mening?!

Hva er meningen med det – det er jo helt meningsløs oppførsel.

Ja rett ut barnslig, etter min mening. (Og den er både subjektiv og objektiv.)

Avslutningsvis for å definer objektiv og subjektiv (meningsbærende) journalistikk, siterer jeg nettsiden Digitale læremidler for videregående opplæring;

«Det finnes mange journalistiske genere. Det viktigste skillet går mellom subjektiv og objektiv journalistikk. Hvorfor er det så viktig? Svaret er at dersom redaksjonens seere, lesere og lyttere skal ha tillit til at nyhetene som blir presentert, er sanne, så er det viktig at de lett kan skille mellom det som skal være fakta, og det som er noens mening. Har ikke publikum tillit til redaksjonen, så er heller ikke produktet deres salgbart».

Ja dette var min siste mening - før jeg sier opp abonnementet...

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no