18. sep
TABU. «Fortsatt er rusmisbruk og sviktende psykisk helse et tabu her i landet (all ære til Dina Strandvik – Pelles mamma – som tør å stå frem).» Faksimile EUB 13.5.17
 
Mor til rusmisbruker forteller
LESERBREV. Åpent brev til ordføreren og rådmannen i Eidsvoll kommune.

Publisert: 21.mai.2017 08:30
Oppdatert: 19.mai.2017 14:43

I Romerikes Blad 11. mai forteller Anette Struve Øistad i Nannestad Høyre at Nannestad kommune har fått 1,4 millioner kroner til forsterket innsats for rusavhengige. I EUB lørdag 13. mai forteller en mor hva rusomsorgen har gjort – eller ikke gjort er vel mer korrekt – for hennes barn Pelle. Pelle ble bare 27 år.

Undertegnede er kjent med at Eidsvoll kommune har mottatt minst samme beløp som Nannestad kommune, om ikke mer, til samme formål. Som RB forteller er ikke beløpet øremerket, men viser at regjeringen viser kommunen tillit til å benytte de der det trengs mest.

Undertegnede er pårørende til en rusavhengig. Eller kanskje jeg kan si var, det er det ingen som vet ennå. Men det jeg vet er at det ikke finnes noen særlig tilbud til ettervern her i kommunen. Mitt høyt elskede barn har vært rusavhengig siden 2010. Han var på sin første rehabilitering i 2013, oppholdet varte i 11 måneder. Når tiden for utskriving nærmet seg hadde fortsatt ikke kommunen eller Nav vist sin interesse for ettervern. Vi søkte kommunen om bolig, og fikk plass på Brensmork! Alle som har bodd mer enn ett år i Eidsvoll kommune vet at de fleste som er bosatt på Brensmork sliter med rus og/eller psykiatri. Og «boligen» de tilbyr er et kollektiv der de bosatte deler kjøkken, toalett og dusj.

Det ble til at han flyttet hjem, uten tilbud til jobb eller praksisplass, etter hvert sprakk han, og ble en aktiv rusmisbruker igjen. Han fikk den «boligen» han tidligere hadde blitt tilbudt på Brensmork (etter en diskusjon på rådhuset).

I 2015 la han seg inn på rehabilitering igjen, ble der i fem måneder, før han skrev seg ut igjen. Fortsatt ingen bolig, men nå tilbød Nav han et maskinførerkurs. Så fikk han flytte hjem igjen da, slik at vi kunne kjøre han til kurset. Etter avsluttet kurs, med toppkarakterer, ble det igjen arbeidsløshet. Nav kunne ikke hjelpe han med praksisplass, selv om dette er obligatorisk for å få godkjent maskinførerkurset. Han forsøkte selv også, uten hell. Han sprakk etter hvert igjen, ble kastet ut hjemmefra, og fikk «bolig» på Brensmork.

I august 2016 la han seg igjen inn på rehabilitering. Der kan han få bli til august 2017. Han har fortsatt ingen bolig eller jobb å gå til.

Det eneste kommunen kan tilby er en «bolig» på Brensmork. Nav kan hjelpe med en depositumsgaranti hvis han klarer å få seg en leiebolig i det private markedet, men det er det faktisk ingen som godtar. Selv om han hadde hatt depositumet, har ingen lyst til å leie ut til en som kun har referanser fra Brensmork, ikke er kredittverdig (utleiemegleren sjekker det) og står uten jobb.

Og ruskonsulenten i kommunen kan kun tilby samtaletimer hvis han møter på Myhrer.

Han er aktiv jobbsøker, men det begrenser seg hvor han kan søke jobber når han ikke vet hvor han skal bo, og har et «hull» i CV-en på sju år. Han er avhengig av offentlig transport.

Til en orientering for leserne kan jeg opplyse om at én måneds opphold på rehabilitering koster samfunnet cirka 100.000 kroner. Mitt barn har i august altså brukt 2.800.000 kroner av skattepengene bare på rehabilitering. Han har mottatt cirka 5000 kroner pr. måned netto i arbeidsavklaringspenger fra Nav under alle oppholdene (og mer utenfor oppholdene) og fått blant annet gratis tannlege.

Jeg har ikke tall for hvor mye det har kostet samfunnet hver gang han har tatt en overdose eller var suicidal og har måttet få hjelp av ambulanse, eller hver gang han har sittet i arresten eller i avhør hos politiet, eller stått i retten for å få en dom. Eller prisen på alle timene han har hatt hos psykolog i avdeling for rus og avhengighet (ARA) på Jessheim, og av advokater i retten.

Hva har det kostet samfunnet at jeg har måttet sykmelde meg etter flere måneders stress og mangel på søvn? Eller når jeg har måttet få profesjonell hjelp for å klare å stå i situasjonen som pårørende til en rusmisbruker.

Samfunnet har brukt og investert mye i mitt barn, og det er jeg takknemlig for!

Hva nå ordfører? Hvor mye har Eidsvoll kommune mottatt fra regjeringen, og hva har de gått til? Hvilke tilbud har dere til de som kommer ut fra rehabilitering?

Den investeringen samfunnet har lagt inn i mitt (og andres) barn, hvordan skal du forvalte den videre?

Fortsatt er rusmisbruk og sviktende psykisk helse et tabu her i landet (all ære til Dina Strandvik – Pelles mamma – som tør å stå frem). For at dette ikke skal gå utover eller bli brukt imot mine barn ser jeg meg nødt til å signere anonymt. Mine spørsmål skal derfor besvares i EUB.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no