19. nov
 
Myten fra Saskatchewan
Tilbake på taket. Løfter blikket rekordhøyt, skrur på langsyn og speider rett vest. I det fjerne dukker Saskatchewan opp.

Publisert: 24.feb.2018 19:00
Oppdatert: 23.feb.2018 15:53

Graver som besatt. Finner ingen skatt, men stigen står der den ble forlatt. Metallisk kald står den der under meterdyp snø. Graver den opp med frosne, hanskekledde fingre. Savner utsikt. Må skue utover verden fra taket igjen. Vel oppe, men vil taket tåle et ganske lett menneske i tillegg til snømengdene? For å få plass, måtte jeg jo skubbe noen kilo snø vekk og ned. Ingen knakelyder. Da bygde de altså solid, forne tiders snekkere. Det var «Hansekara» (Brødrene Hansen) som satte opp uthuset med garasje i 1960.

18 år seinere tok jeg med pikk og pakk og flyttet inn. Det tok enda noen år før jeg oppdaget takets magi. Fra dette taket kan en se hva en vil, uten briller. På en gammeldags, snørik vinterdag i 2018, kaster jeg lange blikk mot vest. Hva ser jeg egentlig? Trondheimsvegen, Toftner, Jordmorstua, Fagerhøy, Veslebrunen barnehage, Eidsvoll Verk skole, Festiviteten. Kjente bygg. Trygg observasjon.

Inspirert langspeiding

Heldigvis er verden større. Løfter blikket rekordhøyt, skrur på langsyn og speider rett vest. I det fjerne dukker Saskatchewan opp. Jeg kan ane byen Prince Albert, omgitt av endeløse prærielandskaper. Der, et stykke utenfor byen, vil jeg se bestefars «Homestead». Dermed ser jeg det. Sett med øyne som er kalibrert i 2018-modus, ser det fattigslig ut. Ei stor koie laftet av råtømmer, en liten stall av samme materiale.

Der slo altså bestefar Ole Mauritz Westengen seg ned i 1910. Han var 20 år gammel da han la ut på den lange ferden med skipet Eskimo fra Kristiania. Deretter en like langvarig togreise nordover fra New York. Overnatting i North Dakota hos familien Granerud, som da bodde midlertidig i en jordhule. Så levde han i 12 år som pelsjeger i Canadas store skoger og sagbruksarbeider i utkanten av Prince Albert.

Pels fra «muskrat» (bisamrotte) var ettertraktet. Moose og elk ble jaktet, skutt, fraktet og spist. En og annen gråbein ble også nedlagt. Nødverge, for skrubben var ute etter kjøttet de fraktet på sleden. Jeg har fått tallrike historier fra bestefars 12 år i Canada. Jeg har bare en gang tvilt på at han snakket sant. Jeg har arvet bilder som beviser at digre hjortedyr ble felt av bestefar.

Squaw eller ei

I 1922 reiste han hjem for å besøke familien. Han besøkte også Hedvig Amanda Kristoffersen. Resultatet ble onkel Åsmund Henry Westengen, for øvrig en av snekkerne som bygde taket jeg speider fra.

Bestefar kunne altså ikke reise tilbake til Canada. Hedvig Amanda ville slett ikke ta den nyfødte og bli med. Han solgte derfor eiendommen ved Prince Albert. Han ble sågar snytt for nesten hele salgssummen, godtroende som han var.

Av og til så jeg en sår lengsel i bestefars blå blikk. Savnet han det slitsomme, men eventyrlige livet ved Prince Albert? Det fikk jeg aldri svar på.

Jeg spurte ham en gang hvorfor han ikke hadde fått seg kone i Canada. Da smilte han lurt og sa at han hadde hatt en squaw der. Hvor ble det så av henne? Han lo avvæpnende da han svarte: «Jeg slo henne i hjel og gravde henne ned i møkkademma». Ojsann! Der serverte bestefar en løgn. Det tror i alle fall jeg.

Hoem og Neefjes

Jeg senker blikket igjen. Tar en titt på de nære ting. Ingen ulv i sikte. Ingen squaw og ingen moose. En bustete katt og et par frekke skjærer er eneste dyreliv der nede. I snøhaugen på taket begynner det å bli kaldt. Canadisk vinter. Opplever en slags oppvåkning og undres: Hvor kom nå disse Canada-tankene fra?

Jo, selvsagt, fra Edvard Hoem og hans bøker om utvandrerne som tok seg land i Saskatchewan og Alberta, midt i Canada. Ikke nok med det; jeg ble også satt på sporet av Tore. Tore Strømøy altså. Nylig fikk vi se hvordan han hjalp Tanja Neefjes Haugen (40) fra Fjerdingby å finne den kronglete veien til indianerreservatet i La Ronge, ikke langt fra Prince Albert. Der møtte hun sin mor, Beatrice Flora Adams, for første gang siden hun ble adoptert bort til et norsk ektepar, i 1977.

Rørende historie, og den endte jo godt.

Blir sittende og tenke litt til. Hva om det faktisk fantes en squaw hos bestefar? Finnes det slektninger på prærien der borte?

Flere av Runes tanker fra taket

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no