Skeptikerne tok feil, dette viser at det var riktig å innføre fraværsgrensa, det er faktisk den eneste reformen i skolen de siste tiåra som har vært fornuftig – og som har virka. Noe å lære av for reformpedagogene som siden 1994 har plaga elever og lærere med såkalte reformer som egentlig har ødelagt mye i norsk skole når det gjelder faglighet og den statusen som fagkunnskaper gir?
POPULISME OG UTFORDRINGER
Politikere som er skeptiske til fraværsgrensa bør vente med å vurdere eventuelle nødvendige justeringer til vi får se den fulle virkninga av ei fraværsgrense. Forslag om å fjerne fraværsgrensa nå fortoner seg som populisme, og det har vi nok av for tida.
VISER REALITETENE
Sjøl om fraværet har gått ned i stor skala, er det et stort antall elever som ikke får karaktergrunnlag på grunn av høyt fravær. Ja vel, men dette forteller mer om fortidas skole der lærere og lektorer kan ha følt seg pressa til å sette karakter der det egentlig ikke var grunnlag for det? Nå får vi i alle fall synliggjort dette
NOEN TALL
I Akershus gikk timefraværet ned med 33,6 prosent i 1. termin skoleåret 2016/2017. I Hedmark 42,1 prosent og i Østfold gikk fraværet ned med 44,2 prosent – slå den! Gjennomsnittet for alle landets fylker var en nedgang i elevfraværet på 32,2 prosent. (KS, op.cit.)
SKOLE ER FAG
Skolen må forholde seg til samtida, men «…skolen er for viktig til å bli overlatt til reformpedagogene», skriver filosofen Atle Måseide i Aftenposten 11. oktober 2016. Endelig en fornuftig røst i skoledebatten – og det måtte en filosof og idéhistoriker til! Måseide anklager her reformpedagogene for å være for mye opptatt av sosialpedagogikk/organisering/byråkrati, og for å neglisjere samfunnets (les: elevenes) behov for faglighet. Min erfaring som lektor i videregående i 30 år er at det er en sammenheng mellom lavt elevfravær og gode faglige resultater/faglig kompetanse. (Enhver privat bedrift med et fravær på 20–30 prosent er dømt til å gå konkurs, for å bruke dette som en metafor.)
Det enkle er ofte det beste, og innføringa av fraværsgrense i videregående er faktisk en skolereform med positive virkninger – som kan dokumenteres.