22. sep
VINNERSKALLE: – Ønsket om å bli aller best, viljen til å yte det ytterste, ta seg ut og gi det siste. Det sitter i hodet hos enerne, skriver Anne Ekornholmen. Foto: Privat
 
Nei da, det er ikke vannet
Dette skal ikke handle om vannet i Råholt bad.

Publisert: 24.feb.2018 12:00
Oppdatert: 23.feb.2018 15:42

Dette skal ikke handle om vannet i Råholt bad. Hvem orker å snakke mer om Poolsan og klor – eller mangel på rensing. Hvem orker å tenke på andre menneskers kroppslige etterlatenskaper? Langt mindre forestille seg å bade i det.

Jeg hadde lenge vondt for å tru at eidsvollinger skulle være så fryktelig mye mer ureinslige enn andre mennesker. Men når det viser seg omtrent umulig å holde bassenget åpent mer enn et par dager i strekk, da må faktisk folk flest rykke tilbake til start når det gjelder ABC i basic hygiene. Kan det være så vanskelig å dusje med såpe, uten klær, å ha sexen hjemme og å gå på do på do?

ÆSJ, NEI

Æsj, nei, la oss snakke om noe annet enn badevannet. I dag skal det handle om drikkevannet. Vannet i Nannestad. For på vegne av alle oss OL-entusiaster, har lokalavisa henvendt seg til vannverket i kommunen. Kan vi få svar på om det er noe spesielt med det som kommer ut av kranene i Holter, siden gullmedaljene sitter så løst i bygda? De kan notere seg for hele 15 stk, fordelt på Bjørn Dæhlie, Thomas Alsgaard og den nyslåtte olympieren Ragnhild Haga. Og det er jo fantastisk morsomt!

MORSMJØLKA?

Men at vannet skal ha æren? Neppe. Riktignok er de stolte, kara i Gimilvann, over Hagas suksess. Men det var verken vannet eller morsmjølka som skylte Holters egen Ragnhild opp på pallen etter tikilometer’n i Pyeongchang.

Det er rein, skjær jobbing. Trening, vilje, utholdenhet, stahet, arbeidsinnsats, tålmodighet, styrke. Det er timer etter timer etter timer med repetisjoner. Det er litt til, litt mer, enda en gang, på’n igjen. Det er alt det vi andre, vanlig dødelige ikke orker.

Vannet er bare påfyllet innimellom. Tørstedrikken. Og dusjen.

LIV OG HELSE

Jo visst går vi på ski, vi og. Av og til. En tur nå og da, hit og dit. For hyggens skyld, ungas del. I vinterferien, påsken, en søndagstur. Vi har med appelsiner og rød saft. Griller pinnebrød og bygger hopp i skråningen.

Jeg har riktignok tunge turski fra 1996, med stålkanter for å kunne kjøre fjellsidene ned mot Sogndal. Da med manuelt påfesta feller under, for liv og helse. Jeg er ikke noe fartsfantom på ski. Jeg rister imponert på hodet over dem som kaster seg utfor Skreitoppen i løssnøen og har vært forelska i Aksel Lund Svindal siden tidlig på 2000-tallet, men blir sjøl stiv i anklene av livsnødvendig ploging.

USLÅELIGE

Vi amatører tar gjerne instagramvennlige snøbilder og nyter luksusfølelsen av nypreppa løyper ved Hermodsplass, men innrømmer at skituren er en sentral faktor for å kunne ligge på sofaen med god samvittighet etterpå. Og foran tv-sendingene fra OL er vi uslåelige. Mens Ragnhild Haga logger dagens tredje treningsøkt.

ÅSEN IL

Vannet er ikke årsaken. Men det hjelper. Akkurat som at løypekjørerne er nødvendige, dugnadsgjengen er uunnværlige. Uten dem var det ingen klubbrenn eller skikarusell. Suksessen ligger i arv og miljø. Blant gode gener og barndommens skitrenere, hos motivatorer og forbilder – enten de heter morfar, Dæhlie eller Bjørgen. Åsen IL skal nok ha sine gram av gullmedaljene. Æren for å bygge lag og gjøre det moro å gå på ski.

Men ønsket om å bli aller best, viljen til å yte det ytterste, ta seg ut og gi det siste. Det sitter i hodet hos enerne, som Ragnhild Haga. Vi gratulerer – fra sofaen!

Flere Invitert fra Anne

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no