20. sep
Det lavmælte norske folket, med sin fredspris og rykte som internasjonal fredsmegler har ingen grenser for hvordan de kan rakke ned på andres språk og harselere med forfallet, som rammer alle andre enn dem selv.
 
Nordmenn ljuger
Det er ingenting som får en nordmann sintere enn litt språklig grums.

Publisert: 05.nov.2017 21:00
Oppdatert: 07.nov.2017 11:11

De siste tre årene har jeg forsket på ordet så. Rettere sagt ordene så, si, so, semm, dann, da, da, då, daar, toen og så videre. I alle de moderne germanske språkene (unntatt engelsk), finnes det ord som fungerer omtrent som så i norsk. Mens vi i norsk kan si «I Paris så møtte vi våre tidligere naboer», kan tyskerne si «In Paris, da haben wir unsere ehemaligen Nachbarn getroffen». Og i Sør-Afrika sier man «In Parys, daar het ons ons voormalige bure ontmoe». I alle språkene står et så-ord på annenplass i setningen: så på norsk, da på tysk og daar på afrikaans.

Det er allikevel en stor forskjell på norsk og de andre språkene. For mens dette lille ordet stort sett bare vekker undring og interesse i Gent og i Groeningen, i Stellenbosch og i Stuttgart, vekker ordet så raseri og forargelse hos nordmenn. Ingen annen nasjon blir så indignert over to små bokstaver som vi her på berget.

SPØRRESKJEMA

For å kartlegge hvor gode konstruksjoner med så og dets utenlandske slektninger er, har jeg laget online spørreskjemaer på forskjellige språk. Språkbrukerne er blitt bedt om å gi karakter til en rekke setninger. Til slutt har de fått lov til å kommentere selve undersøkelsen.

Det norske spørreskjemaet er fullt av rasende kommentarer. Noen skriver at så er et unødvendig fyllord. Andre at de blir irritert av så. Andre igjen skriver at så er forferdelig dårlig språk. Felles for dem alle er at de hisser seg opp og bruker tid på å fortelle dette til meg, den stakkars smeden bak undersøkelsen.

INGEN SINTE SVENSKER

Og akkurat dette er typisk norsk. Også i svensk er så ansett for å være talespråk og ikke noe man helst skriver. Allikevel er det ingen svensker som hisser seg opp og vifter truende med rødpennen. En enslig informant skriver at hun ikke er så vant til å lese så, men det får nå være så sin sak. Det er ikke sånn at svenskene vurderer å samles på et gatehjørne for å gå i demonstrasjonstog mot så og det språklige forfallet.

FORFALLET

Vi har alle lært at vi ikke skal kommentere andres utseende og skavanker. Vi snakker aldri stygt om andres jobber eller utdanningsvalg. Naboens politiske valg får være naboens sak. Men når det kommer til andres språk, da er det ingen begrensninger. Skriver du i avisen og glemmer et komma, er du fritt vilt. (Problemet er selvfølgelig at svært få faktisk kan kommareglene, så du har tapt uansett om du skriver korrekt eller ikke!) Det lavmælte norske folket, med sin fredspris og rykte som internasjonal fredsmegler har ingen grenser for hvordan de kan rakke ned på andres språk og harselere med forfallet, som rammer alle andre enn dem selv. (Og ja, jeg lot akkurat «de» vise til «det norske folket». Og jeg gjorde det med vilje. Bare sånn at noen kan irritere seg litt ekstra.)

LØGN OG FANTERI

En annen ting er at nordmenn ljuger om så. I undersøkelsen min ber jeg informantene gi en karakter til setninger basert på om det er noe de har hørt eller kunne ha sagt. I snitt ligger de norske vurderingene ca ett poeng lavere enn de svenske. Mens Söta Bror gladelig innrømmer at han kan høre – og kanskje til og med finne på å si – ting som «nå så regner det», benekter Ola Nordmann det på det sterkeste. Han har ALDRI NOEN SINNE hørt noe så skrekkelig. Og i hvert fall aldri sagt det. Aldri. Faktisk. Jeg antar det hadde vært enklere å fått nordmenn til å innrømme skatteunndragelser og stump vold enn at de faktisk bruker ordet så.

NÅ SÅ I FLERE HUNDRE ÅR

Setninger med «nå så» får så lav score at en som ikke kunne språket, ikke ville nøle med å stemple konstruksjonen som ugrammatisk i norsk. Samtidig kan man knapt lytte til en nyhetssending uten å høre akkurat denne konstruksjonen. Det er ingen tvil om at «nå så» er fullstendig korrekt i talt norsk. I svensk er det første belegget på denne konstruksjonen fra 1732, så det er heller ikke noe nytt i skandinavisk.

REVOLUSJONEN

I 1919 tegnet Ragnvald Blix en tegning som viser gateopptøyer i Kristiania. En kosakk som ser på, spør hvordan det går med revolusjonen i Norge. En av kamphanene svarer «Foreløpig slåss vi om hvordan den skal staves.» Lite ser ut til å ha endret seg i så måte de siste hundre årene. Selv om det er fristende å reformulere Blix:

«Foreløpig så slåss vi om hvordan den skal staves.»

Flere Invitert av Christine Meklenborg Salvesen: 

Trafikalt grunnkurs, avdeling Eidsvoll

Innimellom føles det som om vi lever i en Hitchcock-film

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no