17. nov
Vilberg skole. «En skoles uteareal vil gjerne være et naturlig samlingssted for barn og unge i nærmiljøet også utenom skoletid. Det er mindre sannsynlig at Tønsakerjordet eller Trolldalen-alternativet vil kunne ivareta en slik funksjon like bra som en skole nær Sundet», skriver Vidar Mohn. Foto: Knut Øsmundset
 
Om utearealene ved Vilberg barneskole
LESERBREV. I en fersk rapport fra Sosial- og helsedirektoratet om skolers utearealer – IS 1130, blir det foreslått å stille følgende arealkrav til en skole med mer enn 300 elever: ca. 15 dekar, og i tillegg 25 kvadratmeter for hver elev ut over 300.

Publisert: 08.jun.2017 14:00
Oppdatert: 09.jun.2017 21:08

Dette kravet er innen rekkevidde ved den nåværende beliggenheten av Vilberg-skolen. Det forutsetter at man etter hvert tar i bruk de kommunalt eide områdene vest for dagens skole. Dette kan skje uten at det er nødvendig å ekspropriere noen av boligene i tilknytning til Marte Marjas veg og uten å måtte rive deler av barnehagen.

I Utdanningsdirektoratets trykksak «Nasjonal rådgivingstjeneste for skoleanlegg» (2008) blir det pekt på at det å ha store utearealer ikke er alfa og omega, viktigere er det at områdene er varierte, spennende og funksjonelle for brukerne. Her blir det også vist til at enkelte skoler med begrenset areal har gode, velfungerende skolegårder som viser seg å gi vel så aktive og fornøyde elever som skoler med større arealer. Vilberg-skolens uteområder imøtekommer også dette kravet til en velfungerende skolegård. I det hele tatt er det nødvendig å stille seg spørsmålet om det er kvalitet eller kvantitet som bestemmer om en skoles uteområde er tilfredsstillende for brukerne.

Sosial- og helsedirektoratet diskuterer i sin rapport hvilke innholdskrav man bør stille til skolenes utearealer. Disse kravene baserer seg i det vesentlige på funksjonsmulighetene, hvor velegnet skolegården er for dem som skal bruke den.

Jeg vil i det følgende presentere noen av de viktigste punktene:

1. Gi rom for utøvelse av allsidig fysisk aktivitet.

2. Gi rom for ulike typer sosial aktivitet.

3. Gi trygghet og være trivselsskapende.

4. Gi mulighet for endringer av det fysiske miljøet. (mest aktuelt ved nyanlegg).

5. Gi rom for spenning og uforutsigbarhet og skape lokal identitet.

6. Sikre best mulige solforhold.

7. Skjerme mot de mest ubehagelige vindene.

8. Trafikksikre omgivelser til utearealet.

9. Sørge for universell utforming.

Dette er kriterier som verken Tønsakerjordet eller Trolldalen er i stand til å oppfylle. Etter mitt skjønn ivaretar Vilberg barneskole disse kriteriene på best måte. Skoleplassen er plassert i en leirefri sørhelling. Arealene er vel anvendbare både vår og høst og i vintermånedene. En skoles uteareal vil gjerne være et naturlig samlingssted for barn og unge i nærmiljøet også utenom skoletid. Det er mindre sannsynlig at Tønsakerjordet eller Trolldalen-alternativet vil kunne ivareta en slik funksjon like bra som en skole nær Sundet.

Ved å beholde den nåværende barneskolen unngår man dessuten den helligbrøde det ville være å rasere en viktig del av Sundets kulturmiljø. Jeg håper Egil Udnesseter også er enig i at bebyggelsen langs Sundgata må bevares. Han surrer sammen begrepene når han karakteriserer det som nostalgi når man søker å ta vare på kulturmiljøet i Sundet. Vi må unngå å skape et nytt Jessheim.

Vilberg-skolen ligger innenfor regulert område. For flertallet av foreldrene vil det framstå som en ulempe dersom barneskolen skal få en usentral plassering. Svært mange i skolekretsen har sin arbeidsplass utenfor skolekretsen. Særlig Trolldalen-alternativet vil være lite hensiktsmessig på en slik bakgrunn. Det vil være ønskelig av hensyn til foreldrenes transportbehov at barneskolen befinner seg i nærheten av Eidsvoll stasjon eller er greit tilgjengelig i forhold til E6. Særlig vil plasseringen i Trolldalen være ugunstig sett i et samfunnsperspektiv.

Det er ikke for ingenting at sentrale myndigheter ønsker å unngå at bosettingen skal bli enda mer spredt slik at rasjonelle løsninger blir satt til side. De «regulerte boligområder i form av småhusbebyggelse» som rådmannen ser for seg i Trolldalen-området er klart i strid med myndighetenes anbefaling om å unngå å spre bebyggelsen for mye. I vår kommune kan vi observere at verken Langset-området eller Finstad tettsted har vist seg å være noen magnet blant boligbyggere. Enda mer tvilsomt vil det være å åpne for boligbygging i Gullverket, noe Allmenningen diskuterer.

Rådmannens stadig nye lokaliseringsideer til erstatning for Vilberg-skolen er egnet til å forundre. Men jeg håper at journalist Sandholtbråtens formulering i EUB 27. mai.: «Valg av skoletomt til erstatning for Vilberg skole avgjøres i kommunestyret 13. juni» er et eksempel på at heller ikke journalister bør selge skinnet før bjørnen er skutt.

Mitt begrunnede håp er at Eidsvolls kommunestyre sørger for at Vilberg-skolen får ligge der den har ligget siden 1923.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no