14. nov
Svein Furland, smått-spaltist
 
Det viktigste er at en nordmann vinner, selv om idretten er rar
SMÅTT. Det er ikke måte på hva vi nordmenn kan bli interessert i nå det gjelder sport. Plutselig fatter man interessert i grener og øvelser som man knapt nok visste eksisterte.

Publisert: 07.apr.2017 11:30
Oppdatert: 07.apr.2017 14:21

De største patriotene (ofte kalt sportsidioter) kan strekke seg ganske langt når det gjelder hva de synes er interessant. Det er som regel bare ett par kriterier som bør oppfylles, nemlig at utøveren er norsk og at han vinner.

Her er noen eksempler:

CURLING: En sport som for de fleste virker litt ”merkelig”. Sporten har sin opprinnelse i Skottland og kan spores helt tilbake til 1500-tallet. Kort fortalt går pillet ut på å slenge en stein (max 19,96 Kg.) med håndtak bortover isen for å treffe en blink. Foran springer to mann og feier med en kost, for på den måten å regulere farten. Hvorfor fattet nordmenn plutselig interesse for denne sporten? Hovedgrunnen var nok at Norge tok OL-gull i Salt Lake City i 2002.

UNDERVANNSRUGBY: Det de fleste ikke vet er at Norge i 2015 vant VM i undervanns-rugby ved å slå Tyskland 1-0 i finalen. Laget ble sågar nominert i klassen for

ÅRETS LAG under Idrettsgallaen i 2016. De fleste har nok tidligere hørt om sporten Rugby som spilles på land (ikke under) og som er en hard og krevende fysisk idrett, hvor man både kan kaste og sparke en oval ball til hverandre. Når det gjelder undervannsrugby kjemper seks spillere på hvert lag om en ball som skal puttes i et mål som står under vann i hver ende av bassenget. Selv om Norge tok VM tittelen i denne sporten, er det lite som tyder på at det blir en publikumssport. Det sier seg selv at det er vanskelig å følge med når lagene befinner seg under vann og spillerne bare kommer opp hver gang de skal puste, eller juble for en scoring.

LØPENDE VILLSVIN: Det kom som en overraskelse på mange, da skytteren Tor Heiestad tok gull i øvelsen ”løpende villsvin” under OL i Seoul i 1988. Man skulle tro at interessen for villsvin som løper ville øke i Norge, men ingen ting tydet på det. Noen misforstod. De mente det var dyremisshandling å skyte så mange svin bare for konkurransens skyld. Da de ble fortalt at det var blinken som var formet som et villsvin, la noe av kritikken seg. Interessen for denne sporten tok aldri helt av. Å starte en fan-klubb for denne øvelsen var det heller ingen som dristet seg til. Det var dessuten siste gang denne sporten sto på det olympiske program.

Det viktigste er at en nordmann vinner. Det at idretten for noen kan virke litt rar er ikke poenget.

Villsvin er villsvin og gull er gull.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no