21. sep
INGEN SPØK: Å få ferdig julemiddagen i tide er ikke for amatører. Det har helgens Invitert-skribent fått erfare. Illustrasjonsfoto.
 
Ribbet for verdighet
Hvor vanskelig kan det være å steike ei ribbe?

Publisert: 23.des.2017 15:00
Oppdatert: 21.des.2017 12:51

Ribba gjør seg vel selv, sier jeg og synker ned i sofaen. Mikke Mus ringer julen inn på NRK, i kirken er presten ferdig med dagens første seanse, og rundt meg sitter mine barn, for anledningen stivpyntet. Sånn er jo dagens unge: Gi dem en sjans til å iføre seg dress, vest og slips fra morgenen av, og de griper den med begge hender. Selv har jeg gjort unna dagens luftetur og dratt på meg ei olabukse og en ullgenser, som jeg en gang rasket med meg fra reolen ved siden av tannkremen på Rema 1000.

WALT DISNEY

Hvor vanskelig kan det være å steike litt ribbeflesk? Jeg har lest oppskrifta, laget en tidsplan, og alt skal stå dampende og klart på bordet idet kirkeklokkene ringer jula inn klokka fem. Og det er det mange timer til. Ribba ligger oppned inne i steikeovnen, dekket med aluminiumsfolie, badende i vann. 230 grader varmluft og en liten dose Walt Disney.

Når presten for annen gang ønsker velkommen til julegudstjeneste, snur jeg ribba. Febrilsk leter jeg etter en tallerken som kan legges under uten at den sprekker, og til slutt finner jeg et lite fat. Ribbefettet damper, og den eldste dresskledte mumler noe om at det helt sikkert er kreftframkallendee. Jeg tukler og styrer, og får til slutt alt på plass med aluminiumsfolie over. Julestemning er noe som skjer andre.

Det er fremdeles to timer igjen.

FATENE

Når presten for siste gang stiger på prekestolen, begynner det å demre for meg at det ikke er enkelt og greit. Aluminiumsfolien er av, men jeg har jo ikke ofret alt det andre en tanke. Poteter. Surkål. Rosenkål. Saus. Medisterkaker. Pølser. Og vi må ha fat! Stemmen når en falsett som minner om Knut Risan når han gir stemme til huslæreren i Tre nøtter til Askepott. Hva med fatene, da? Fatene!

SKYER AV FETT OG DAMP

Kjøkkenet er blitt dampende varmt. Hver gang jeg åpner døra inn til steikeovnen, slår skyer av fett og varme og damp mot meg. Jeg vrenger av meg ullgenseren og knyter forkleet over en ellers bar overkropp. Selvfølgelig kommer gjestene – mamma og pappa – minuttet senere og stirrer på sin datter der hun står på kjøkkenet i bh, forkle og med svetten drivende. Jeg skuler på dem og overlater alle høflighetsfraser til familien. God jul, du liksom.

Til slutt – og godt etter skjemaet får jeg lempet ribba over på fjøla. Her skal den ligge og godgjøre seg mens alt det andre blir klart. Fettet renner utover og ned på kjøkkenbenken. Derfra drypper det ned på gulvet. Men jeg har ikke tid til å gremmes over det nå. Steiketoppen er full av kjeler. En til surkål, en til rosenkål, en til poteter, en til saus. Og så må medisterkakene og pølsene inn i ovnen. Og det må røres i sausen. Og hvor i alle dager satte jeg kremfløten til riskremen? Og hvordan skal jeg rekke å dusje og få på meg julekjolen?

DEILIG ER JORDEN

Jeg løper rundt på samme måte som hamsteren i buret litt lenger inn i huset Jeg fyker hit og dit. Henter ting. Sjekker ting. Familien har søkt dekning inne i stua. Jeg hører lyder som tyder på at de bruker julegavene for å bygge barrikader mot skapningen som har inntatt kjøkkenet. Svetten driver. Adrenalinnivået står i taket. Jeg ser for meg alle de andre, de kultiverte, siviliserte menneskene i Eidsvoll. De sitter nå i Eidsvoll kirke. Det lukter av parfyme og etterbarberingsvann. Det blinker i fløyelskjoler. Slipsene sitter stramt. En og annen har dristet seg til å iføre seg en arvet minkpels. Snart reiser de seg. Deilig er jorden bruser oppover mot kirketaket. Ingen leser teksten i programmet, denne kan de. Alle synger med klump i halsen og tårene pressende bak øyelokkene. Slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen frahimmelenn i sjelens glade pilegrimssang. Det er det vakreste øyeblikket i året.

Og så ringer kirkeklokkene. Ni malmfulle slag. I samme øyeblikk får jeg brettet med medisterkaker ut av ovnen og dytter kjelen med sausen over på ei kald plate. Jeg retter ryggen der jeg står som en halvnaken husnisse på kjøkkenet og vender blikket mot kirketårnet på den andre sida av elva.

Det ble jul i år også.

Flere Invitert fra Christine Meklenborg Salvesen:

Verden sett fra Facebook

Trafikalt grunnkurs, avdeling Eidsvoll

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no