18. sep
SNØRIKT: 2018 har bydd på en stabilt kald og snørik vinter.
 
Så snøfillene fyker
Mens ekspertene diskuterer så (snø)fillene fyker, får vi menige kose oss med den beste vinteren «i manns minne!»

Publisert: 31.mar.2018 14:00
Oppdatert: 27.mar.2018 12:42

«Vinter og sne» var titelen på en «slager» skrevet til VM på ski i Oslo og Holmenkollen og Nordmarka i 1966. Sangeren var den gangen en ganske unge Wenche Myhre. Det var en fengende melodi med en heller tåpelig tekst, som blei veldig populær i 1966 og åra etter.

Jeg skriver 25. mars 2018 i dag, og snøen ligger ennå meterhøy utafor vinduet mitt. Etter jul har det vært stabilt vintervær, påfyll med snø hele tida og bare en dag eller tre med litt sol. Gråvær, jamt kaldt og skikkelig, god, gammaldags vinter. Noen som husker når vi opplevde det sist? I fjor, i 2017 altså, gikk vi den første skituren, på minimalt med snø i Gullverket, først i midten av februar. Og da måtte vi opp i høyden for å finne skiløyper. Her nede i Eidsvoll var det knapt så bakken i korte perioder var dekt av et tynt lag av is og sørpe. Nedbøren kom som regn så fort som lavtrykkene seilte inn over Østlandet. Kun to ganger i løpet av vinteren brøyta vi gårdsplassen. To ganger! Skisesongen vår i fjor varte i skarve fem-seks uker. Hvis vi fikk et ørlite håp om snø når temperaturen sank til omkring null, begynte det alltid å regne. I vinter har det kunnet lave ned med snø ved et par varmegrader. Underlig!

Mildt var det gjennom mange vintre før 2017 også. Jeg husker at vi lessa ski og staver på bilen og kjørte til Hamar eller til Lygna for å leite opp løyper med tilstrekkelig med snø. Gullverket var ofte Terra Incognita om vinteren. (Terra Incognito: «ukjent land, område hvor man ikke føler seg hjemme». Store norske leksikon). Den siste «ordentlige» vinteren jeg kan huske i farten, var i 2010.

I år var snittemperaturen i januar og februar minus 4,5 grader, 0,8 grader under normalen. Høyeste temperatur var 2,0 grader (14. februar), og laveste var -15,9 grader (26. februar). 4. og 5. januar og 1. og 2. februar krøyp temperaturen så vidt over null, på Blindern. Noen plussgrader har vel forekommet i mars også. Her i Eidsvoll var vi vel rundt nullpunket muligens en dag eller to i perioden. Stabilt kaldt, altså.

Og noen mener, og sier, at: «Der kan dere se, det fins ingen global oppvarming!» Nei, ikke i år, og ikke i Sør-Norge. Ikke i nordlige deler av Europa heller. Men 99 prosent av forskerne som arbeider med klima, sier at det ikke er noen tvil om at det er drivhusgassene som får temperaturene til å stige. Og ingen, hverken de 99% av forskerne eller de folka som kaller seg «Klimarealistene», er i tvil om at middeltemperaturen på Jorda stiger. Tendenser i klimautvikling måles forøvrig over perioder på mange år, minst tredve, hvis jeg ikke tar feil. Å trekke slutninger på bakgrunn av enkelte kalde år, eller varme år, for den saks skyld, fordi været var annerledes enn i fjor, blir helt feil. Likevel blei jeg ikke roligere av å lese i avisa ei melding fra Nynorsk Pressekontor forleden at gjennomsnittstemperaturen i Antarktis i desember, januar og februar 2017 lå 4,9 grader over det som er vanlig der.

Ifølge professor og klimaforsker Jens Hesselbjerg Christensen er IPCCs (FNs klimapanels) rapporter det beste beviset på at det er de menneskeskapte drivhusgassene som primært er skyld i den globale oppvarmingen. For tiden finnes det ingen andre teorier som kan forklare de temperaturstigningene vi ser, mener ekspertene.

1966 var et spesielt år. Det var ekstremt kaldt hele den vinteren, og på Fornebu målte vi minus 29,7 grader, som er rekord, forteller Stein Kristiansen, førstekonsulent i klimadivisjonen ved Meteoroogisk institutt. Det var mye snø det året, ikke fordi det var mye nedbør, men fordi den snøen som falt, aldri fikk smelte. Det var jevnt kaldt fra november til og med mars. Det året frøs Oslofjorden helt ut forbi Færder fyr. Likner litt på 2018, ikke sant?

Og mens ekspertene diskuterer så (snø)fillene fyker, får vi menige kose oss med den beste vinteren «i manns minne!» Og manns minne, sier noen, er om lag 25 år. Det Norske Akademis ordbok gir følgende definisjon: «Så langt tilbake noen kunne huske». Da er jeg helgardert! For i dag var det ti varmegrader i skyggen!

Flere invitert fra Egil

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no