26. sep
KONTROLL: «Vi har tydeligvis akseptert at disse kontrollene er til ’vårt eget beste’», skriver Ingfrid Oddveig Tveit. Foto: Glen Widing
 
Stressende og ydmykende
Så har jeg vært ute og flydd igjen med fly. Etter hvert er flyturer blitt noe jeg gruer meg til.

Publisert: 31.aug.2017 14:00
Oppdatert: 30.aug.2017 11:18

Så har jeg vært ute og flydd igjen, med fly. Etter hvert er flyturer blitt noe jeg gruer meg til. Ikke fordi jeg ikke liker transportmetoden; den er faktisk ofte både interessant og behagelig. Men det er alt i forkant og etterkant jeg absolutt ikke kan utstå. Oppmøte minst en time før avgang. Gangtur til marsjmerket før en kommer til utgang.

Men før det o’ skrekk og gru: Kø, kø før røntgenkontroll av meg og en smule medbrakt habengut. Har du med deg kremer, tannpasta eller annet, spør kontrolløren. Nei – jeg er på dagstur. Har du med deg PC må den tas ut og legges i kurven alene. Av med klokke, mobil, belte og om jeg kan være så snill å ta av meg jakken? (Jeg oppfatter ikke at jeg har noe valg) Jakken er en tynn draktjakke som jeg denne dagen har en bluse under så det går greit, men kontrolløren vil ikke gi seg på at jakken skal ligge under PC-en. Nei! sier jeg – jeg vil ikke ha jakken krøllet. Så blir det lagt i en egen boks.

Det piper i perleporten. Sannsynligvis skoene. Kontrolløren insisterer på at jeg skal gå i sokkelesten hvor alle andre går med gatesko. Urenslig, sier jeg, svært urenslig. Overtrekkssokker er ikke for hånden, så føttene mine må utsettes for alt andre skosåler har samlet opp på gater og streder. Skoene blir sendt i egen kurv og jeg må stå med armene opp og skreve med bena for ytterligere undersøkelse ved hjelp av en pinne. Høyst uverdig!

Under denne kontrollen prøver jeg febrilsk å holde øye med tingene som er sendt på transportbånd gjennom røntgen. Undersøkelsen tar tid og kurvene mine går langt av gårde. Selvsagt ville det være mulig å stikke av med både PC og annet.

Jeg finner det hele og får samlet meg igjen. Marsjen tar til. Men hvor er klokken? Armbåndsuret er borte! Jeg løper tilbake og gir klar melding til kontrollørene. Den ene løfter opp trau som er stablet opp og du store under: Armbåndsuret mitt ligger der – jeg var redd jeg aldri kom til å se det igjen.

Grunnen til at jeg glemte klokken er at jeg ikke er høy nok til å se hele kurven uten å bøye meg over disse. Klokken lå inntil kanten på trauet og var ikke umiddelbart lett å få øye på. Hjertebanken legger seg noe. Men sinnet stiger.

Alt dette må jeg og alle andre flypassasjerer gjennomgå fordi ekstremister, gjerne på religiøst grunnlag, kan finne på å ville kapre og endog ødelegge fly. Det slår meg at mennesker i vår kulturkrets må være særdeles tålmodige som finner seg i stressende, frustrerende og noen ganger ydmykende behandling fordi noen få der ute ikke vil oss vel.

Vi har tydeligvis akseptert at disse kontrollene er til «vårt eget beste». Men hva om vi slutte å finne oss i å bli ydmyket på denne måten?

Det finnes andre metoder …

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no