24. sep
 
Tilfeldigvis tilbake til start
TANKER FRA TAKET med Rune Westengen.

Publisert: 11.jun.2017 18:00
Oppdatert: 10.jun.2017 16:07

En junidag i 1977. Kan det være 40 år siden? Ja, sannelig! Jeg husker ikke om sommersola strålte, men det gjorde den sikkert. Jeg gikk opp trappene i det gamle Eidsvold Blad-bygget i Sundet. Jeg var langhåret, ung og nervøs. Jeg var i villrede. Ett år på Blindern var fullført. Fonetikk og språkvitenskap. Planen var å studere engelsk. Det var langt fram.

Nærmest for moro skyld hadde jeg søkt en ledig journaliststilling i Eidsvold Blad noen uker tidligere. Jeg var sikker på at jeg ikke ville få den, men fatter’n var som vanlig optimist på mine vegne. Bjarne Thomasgård fikk jobben. Hva var det jeg sa? Sa jeg til fatter’n da. For en gangs skyld fikk jeg rett.

En lang sommer lå foran meg. Var ikke somrene lange på den tida, da? Jeg var blakk, som alle andre på min alder. Studielånet hadde gått med til hybelleie, altfor mange platekjøp i Bjørn Ringstrøms Antikvariat i Ullevålsveien og Electric Circus, altfor mange bokkjøp hos Tanum, og regelmessige togturer hjem til Eidsvoll. Jeg hadde jo fått meg kjæreste også. Jeg har forresten den samme kjæresten fortsatt. Gammeldags mann, men noen må jo være det, slik at andre kan være moderne.

Første møte med «Kable»

Utsiktene var imidlertid ikke gode da jeg usikker og nølende klatret opp trappa i Eidsvold Blad. En sommer uten penger og planer fristet ikke. Jeg hadde ringt redaktør Bjørn Terje Kaspersen og spurt om de skulle dekke fotballkampen mellom Birkebeineren og Eidsvold IF i Drammen. Nei, de hadde ingen å sende. Jeg skulle dit og kunne godt levere en sak, sa jeg kjekt. Jeg hadde riktignok skrevet mye i mitt korte liv, men hadde ikke peiling på hva avisen forlangte. Som svært ung hadde jeg skrevet og tegnet tre utgaver av Jeskerudgrenda Times. Det må være tidenes mest lokale lokalavis. Dessuten hadde jeg skrevet noen leserinnlegg. Det var min erfaring med pressen.

Redd er vel riktig beskrivelse på følelsen som kom over meg da jeg banket på redaktørens dør. Helt bortkastet redsel, viste det seg. Bjørn Terje Kaspersen var – og er – en av verdens hyggeligste karer. Jeg ble godt mottatt, fikk mitt første oppdrag, og noen få råd med på veien. Så spurte han: du fotograferer vel? Jeg famlet til meg en hvit løgn og svarte ja, som om det var en selvfølge. Et par år før hadde jeg jo fotografert, ulovlig, selveste Concorde på flyplassen i Bodø.

Hjelp! Miniatyrspillere på negativene

Dagen etter fikk jeg låne penger av foreldrene mine. Jeg kjøpte kamera hos Bjørn Hansen i Sundet. Olympus OM-1, med 50mm normalobjektiv. Jeg følte meg klar for jobben og var ved friskt mot da jeg entret Eidsvold IFs buss samme ettermiddag. I hodet mitt messet Arne Scheie og Knut Th. Gleditsch, både på bussturen og under kampen. På stadion i Buskerud tok jeg plass bak motstandermålet. EIFs scoringer skulle fotograferes. Jeg har fortsatt negativene med Kai Sjøberg, Sverre Johnsen, Tore Antonsen, Thor Emilsen, Tom Roar Bjerke, Tom Stalsberg og de andre. Først da jeg fikk tilbake filmen etter at Ole Øsmundset hadde fremkalt den, oppdaget jeg at de avbildede figurene var knøttsmå. Et lettere panikkanfall, en stygg strek i regninga. Men sindige Erling Thorud, som var sportssjef i avisa, beroliget meg. Utrolig hva en kan få til i mørkerommet, sa han med verdens lugneste stemme. Han markerte den midterste fjerdedelen av et negativ med Kai Sjøberg i hodeduell og ga det til Ole Øsmundset.

Hamret løs på manuell Scheidegger

Skriveprosessen dagen før hadde gått forbausende lett, i peisestua hjemme. Men jeg var spent på dommen da jeg leverte de avtalte halvflakene til Kaspersen, som ga dem videre til Thorud. Jeg tok meg en runde i Sundet, til Kon Fru To, til Sigrid Kinns kafé. Jeg var innom både Lindahls og Halvorsens bokhandel. Jeg sitret av spenning.

Da jeg omsider våget meg inn igjen, ventet Erling Thorud. Han satt bak skrivebordet med strengt blikk. Han viftet med manuskriptet og boret blikket i mitt, før han sa: Dette er jo veldig bra, Rune. Så viste han meg to-tre mulige forbedringer.

Derfra fortsatte jeg som mye brukt frilanser, før jeg fikk fast jobb i avisa i januar 1978. Flott miljø, mye moro. Kølsvart kaffe og Pall Mall uten filter. Så en dag i 1979, da jeg jobbet sammen med alltid blide John Granly på Jessheim-kontoret, ringte Finn H. Andreassen. Han var nyhetsredaktør i Romerikes Blad. Han ville gjerne ha et møte med meg, på Terrassen på Jessheim. Et par dager seinere fortalte jeg John at jeg måtte ut et ærend. Jeg møtte Andreassen og Svein Meyer Svendsen. De ba meg søke en nyopprettet stilling i Romerikes Blad. Jeg tvilte helt til søknadsfristen nærmet seg. Så søkte jeg. Jeg hadde dårlig samvittighet, men jeg ble i Romerikes Blad i 38 år.

40 år har passert siden jeg leverte min første sak til Eidsvold Blad. Nå har redaktør Roger Aarli-Grøndalen invitert meg til å levere en og annen lørdagsspalte. Sirkelen er sluttet. Jeg gleder meg, og håper jeg kan glede noen.

 
Kai Sjøberg
Erling Thorud
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no